Skriftlig spørsmål fra Torgeir Micaelsen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:71 (2012-2013)
Innlevert: 10.10.2012
Sendt: 10.10.2012
Besvart: 11.10.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Torgeir Micaelsen (A)

Spørsmål

Torgeir Micaelsen (A): Justert for pris- og lønnsvekst, hvor stort handlingsrom har regjeringen reelt hatt siden den tok over i 2005, i kroner og prosent, og hvor stort er dette handlingsrommet, hvis en ser bort fra veksten i folketrygden?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Regjeringens handlingsrom kan bl.a. belyses ved å se på utviklingen i statsbudsjettets utgifter gjennom perioden. I 2005 var statsbudsjettets utgifter utenom petroleumsvirksomhet om lag 629 mrd. kroner. Fra 2005 til 2013 har priser og lønninger steget. Veksten i lønninger betyr mye for budsjettets utgiftsside, både fordi det er mange sysselsatte i offentlig forvaltning og fordi grunnbeløpet i folketrygden reguleres i takt med gjennomsnittlig lønnsvekst. Tall for veksten i prisene på det staten bruker sine utgifter til er gitt i tabell 1.20 på side 164 i Nasjonalbudsjettet 2013 (utgiftsdeflator statsbudsjettet). Disse tallene innebærer at prisindeksen for statsbudsjettets utgifter anslås å ligge nærmere 37 pst. høyere i 2013 enn i 2005.
Med en prisvekst på 37 pst. fra 2005 til 2013 trenger en 858 mrd. kroner neste år for å kjøpe den samme kurven av varer og tjenester som staten trengte 629 mrd. kroner for å kjøpe i 2005. Som det framgår av tabell 3.2 på side 49 i Nasjonalbudsjettet 2013, foreslår Regjeringen utgifter utenom petroleumsvirksomhet på knapt 1 037 mrd. kroner neste år. Dette er om lag 179 mrd. kroner mer enn det en hadde å rutte med i 2005, etter at det er justert for pris- og lønnsvekst.
I tillegg til å justere for pris- og lønnsveksten må utgiftene justeres for endringer i oppgavefordelingen mellom stat og kommune mv. Når vi tar hensyn til prisstigningen og slike andre forhold, kan veksten i statsbudsjettets utgifter anslås til knapt 170 mrd. 2013-kroner fra 2005 til 2013.
Regjeringens handlingsrom må også ses i lys av at utgiftene i folketrygden anslås å øke reelt med over 63 mrd. kroner fra 2005 til 2013. Dette utgjør over en tredjedel av den samlede utgiftsveksten. I tillegg har den sterke befolkningsveksten også medført økte utgifter på viktige tjenesteområder.
Innenfor det handlingsrommet regjeringen har hatt, har vi fått til mye. Viktige fellesskapsløsninger er styrket, herunder samferdsel, helse, omsorg, skole og barnehage.