Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:78 (2012-2013)
Innlevert: 10.10.2012
Sendt: 11.10.2012
Besvart: 18.10.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Mener finansministeren at det skal beregnes og betales uttaksmerverdiavgift dersom en advokat, arkitekt, kommunikasjonsrådgiver, ingeniør eller revisor, som er eier eller selvstendig næringsdrivende, nytter sin spesialkompetanse og gir råd på fritiden?

Begrunnelse

Uttaksmerverdiavgift på tjenester skal betales dersom en næringsdrivende eller eier av en virksomhet nytter sin spesialkompetanse på fritiden, f.eks. en snekker som snekrer på sin eller familiens eller venners bolig, men altså gjør noe utover det hvemsomhelst kunne klart innenfor sitt virksomhetsområde.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Jeg viser til mine tidligere svar om temaet uttaksmerverdiavgift, se svar 20. august 2012 på spørsmål nr. 1744 og svar 29. august 2012 på spørsmål nr. 1775, begge fra representanten Rytman. I disse svarene er det gjort rede for uttaksreglenes nærmere innhold og formål. På bakgrunn av det spørsmålet representanten Rytman nå stiller, finner jeg det nødvendig å gå litt mer generelt innpå uttaksreglene i merverdiavgiftsloven.
Merverdiavgiftsloven gjelder for næringsdrivende som er, eller skal være, registrert for avgiftspliktig virksomhet. Som registrert næringsdrivende har man både plikter og rettigheter etter merverdiavgiftsloven. Rettigheten er at man kan trekke fra inngående avgift på varer og tjenester til bruk i virksomheten. Pliktene er blant annet at man skal beregne og oppkreve utgående merverdiavgift på sin omsetning.
Merverdiavgift på omsetning innebærer eksempelvis at en næringsdrivende kolonialhandler må legge utgående merverdiavgift på alt hun eller han selger. På samme måte må den registrerte snekkeren, frisøren eller advokatfirmaet legge utgående merverdiavgift på sin omsetning av tjenester.
En annen plikt etter merverdiavgiftsregelverket er at den registrerte virksomheten også må legge på utgående merverdiavgift når varen eller tjenesten ”tas ut” av virksomheten. Uttaksreglene i merverdiavgiftsloven gjelder alle avgiftssubjekter, dvs. alle næringsdrivende som er, eller skal være, registrert for avgiftspliktig virksomhet.
Formålet med uttaksreglene er å oppnå avgiftsmessig nøytralitet. Uttaksreglene har til hensikt å forhindre at næringsdrivende skal få en kommersiell fordel ved at de kan utnytte en profesjonell tjeneste uten påslag av utgående merverdiavgift i motsetning til andre forbrukere. Dette prinsippet er ikke særnorsk. Merverdiavgiften har fått en utstrakt internasjonal utbredelse, og praktiseres nå i over 150 land. Våre viktigste handelspartnere innen EU praktiserer uttaksregler for tjenester og varer. De samme rammevilkårene gjelder dermed også hos næringsdrivende i våre naboland.
Uttaksreglene innebærer at for eksempel kolonialhandleren også må beregne utgående merverdiavgift når hun eller han tar med kolonialvarer hjem fra virksomheten. Også alle avgiftspliktige tjenesteytere slik som for eksempel frisøren, elektrikeren, advokaten og snekkeren, må beregne utgående merverdiavgift ved uttak av tjenester til seg selv. Legen, og andre tjenesteytere som ikke er registreringspliktige etter merverdiavgiftsloven, må imidlertid ikke beregne utgående merverdiavgift ved uttak av tjenester. For uttaksmerverdiavgift spiller det ingen rolle hvilken yrkeskategori man hører inn under, så lenge man utgjør et registreringspliktig avgiftssubjekt etter merverdiavgiftsloven.
Merverdiavgiftsloven skiller ikke mellom fritidsarbeid, og arbeid i arbeidstiden. Det avgjørende er om en vare eller tjeneste tas ut av virksomheten. Dette innebærer at det skal beregnes uttaksmerverdiavgift uavhengig av tiden på døgnet en snekker for eksempel utfører arbeid på egen hytte/hus.
En streng og rigid tolking av uttaksreglene for tjenester til privat bruk kan gi enkelte urimelige eller upraktiske utslag for næringsdrivende innen tjenesteytende næringer. Uttaksreglene avgrenses derfor mot private dagligdagse gjøremål. Denne avgrensningen gjelder generelt, og også uavhengig av tiden på døgnet arbeidet utføres.
Avgrensningen mot private dagligdagse gjøremål var gjenstand for drøftelse i Ot.prp. nr. 59 (2006-2007) Om lov om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift. I denne lovproposisjonen ble det uttalt at det ikke er naturlig å karakterisere en næringsdrivendes dagligdagse gjøremål som et uttak fra dennes næringsvirksomhet, bare fordi gjøremålet i innhold samsvarer med tjenester som omsettes i virksomheten. Grensen mot private dagligdagse gjøremål kan i enkelte tilfeller være vanskelig å trekke. I nevnte proposisjon ble det likevel antatt som mest hensiktsmessig at grensen ikke ble forsøkt lovregulert, men at den blir trukket i forbindelse med den generelle fortolkningen av uttaksreglene.
Uttaksmerverdiavgift skal derfor kun beregnes i de tilfellene der det er tale om bruk av en næringsdrivendes spesialkompetanse i et visst omfang. For eksempel kan en snekker også utføre vedlikehold og enklere byggearbeid på egen hytte uten at dette utløser uttaksmerverdiavgift. Dersom det bygges en hel hytte er det imidlertid ikke tvilsomt at dette utløser uttaksmerverdiavgift. Mellom disse ytterpunktene kan det oppstå grensetilfeller. Denne grensedragningen må bli helt konkret basert på faktum i den enkelte sak. Finansdepartementet legger til grunn at Skatteetaten i den enkelte sak foretar en grundig vurdering, slik at praktiseringen av regelverket baserer seg på et saklig og fornuftig skjønn. I den grad den avgiftspliktige er uenig i Skatteetatens vurderinger, er det mulig å bringe den enkelte sak inn for Klagenemnda for merverdiavgift, som har en selvstendig og uavhengig stilling.
For ordens skyld peker jeg igjen på at det ifølge Skattedirektoratet ikke synes som om saker om grensedragningen mot private dagligdagse gjøremål utgjør en nevneverdig del av Skatteetatens arbeid med uttaksmerverdiavgift.