Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:79 (2012-2013)
Innlevert: 11.10.2012
Sendt: 11.10.2012
Besvart: 18.10.2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): Ved flere anledninger har det vært oppslag i media om "tvilsomme" anskaffelser innenfor helsevesenet. I det siste har det vært oppslag rundt kjøp av vaskeritjenester ved Helse Stavanger.
Vil statsråden innføre egen kontroll for å sikre at denne type anskaffelser etterforskes, eller vil dagens regime hvor ulovlige direkteanskaffelser bøtelegges fra KOFA og innkjøpsfaglig skjønn ikke overprøves av KOFA fortsette?

Begrunnelse

Svenske myndigheter har i egne utredninger (Rapport 2010:9 fra BRÅ, og 2011:11 fra Kammarkollegiet) påpekt at lokale myndigheter, kommunale myndigheter, administrative sjefer, politikere og påviste direkteanskaffelser innenfor offentlige innkjøp utpekes som de mest utsatt i forhold til korrupsjonsfremstøt. Det fremheves også at "vennskap" med tidligere leverandører kan være et problem. Likeledes peker fagpersonell innenfor KOFA på at faren for korrupsjon er størst i tilfeller hvor anskaffelser bærer preg av utstrakt bruk av «innkjøpsfaglig skjønn», og hvor det gjennomføres «konkurranser med forhandlinger» på innkjøp av varer eller tjenester eller oppfattes som standardiserte eller lite komplekse. Med tanke på det store omfang av både påviste direkte anskaffelser og omfanget av anskaffelser lyst ut som konkurranser med forhandlinger hvor tildelingskriterier bærer prek av «innkjøpsfaglig skjønn». Det er kjent at Helse Stavanger i forbindelse med anskaffelser av vaskeritjenester har benyttet hovedvekt av «innkjøpsfaglig skjønn», med det resultat at de valgte et tilbud som lå ca. 20 % over billigste anbyder. De fleste anskaffelser innenfor denne type tjenester gjennomføres uten forhandling og/eller ved bruk av andre objektive kriterier.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom flere år hatt stor oppmerksomhet knyttet til gjennomføring av offentlige anskaffelser i spesialisthelsetjenesten, og har derfor gitt en rekke styringskrav for å bedre kvaliteten i anskaffelsesprosessene. Spesialisthelsetjenesten har fått krav om god internkontroll, etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser og tiltak for å styrke den generelle kompetansen på området. Dette er tiltak både i den enkelte region og tiltak gjennom nasjonalt samarbeid mellom regionene og deres felles innkjøpsorganisasjon Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS).
Det er Helse- og omsorgsdepartementets oppfatning at sektoren totalt sett har blitt bedre til å gjennomføre offentlige anskaffelser og avtaleinngåelser, og at det har skjedd en betydelig profesjonalisering i sektoren, bl.a. som følge av de styringskrav og tiltak som har blitt iverksatt. Dette innebærer imidlertid ikke at det fortsatt kan og vil skje feil. Spesialisthelsetjenesten kjøper varer og tjenester for et sted mellom 15 og 20 mrd. kroner hvert år, og hovedbildet er at dette skjer på en god måte både faglig og rettslig sett. I en kartlegging de regionale helseforetakene har gjennomført av offentlige anskaffelser i egen sektor kunngjort på Doffin i årene 2006, 2007 og 2008, fant en at det var kunngjort i alt 1921 kunngjøringer, og at 51 av disse ble klaget inn til KOFA. KOFA kom til at det i 32 av disse sakene var brudd på regelverket.
Når det gjelder håndhevelse av offentlige anskaffelser, er Helse- og omsorgsdepartementet av den oppfatning at en ikke bør etablere et særskilt håndhevelsesregime i helsesektoren. Norge gjennomførte for øvrig nye håndhevelsesregler fra 1. juli i år. Formålet med de nye bestemmelsene er å gjøre håndhevelsen mer effektiv, blant annet ved å sikre leverandører bedre muligheter for å gripe inn før kontrakter inngås. De nye reglene skal også bidra til å bekjempe ulovlige direkte anskaffelser og andre alvorlige brudd på anskaffelsesregelverket. Dette gjelder særlig tilfeller der kontrakten kan være tildelt ”feil” leverandør, samtidig som øvrige leverandører er avskåret fra å stanse kontraktsinngåelsen. Her risikerer oppdragsgiverne nå å få den ulovlig inngåtte kontrakten annullert, at kontraktens løpetid avkortes eller å bli møtt med et overtredelsesgebyr.
Siden de nye sanksjonene kan være svært inngripende, er kompetansen til å ilegge disse lagt til domstolene (KOFA kan i en overgangsperiode på to år ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser foretatt før 1. juli 2012). Ulovlige direkte anskaffelser kan imidlertid fortsatt innklages til KOFA. Nemnda kan da uttale seg om lovligheten av anskaffelsen, men den kan altså ikke ilegge gebyr.
Det kan også være verdt å peke på at et av formålene med anskaffelsesregelverket er å motvirke korrupsjon og korrupsjonslignende atferd gjennom åpenhet om offentlige anskaffelser. Regelverket må imidlertid ikke bli så komplisert at det blir unødvendig vanskelig for ”redelige” innkjøpere å gjøre gode offentlige anskaffelser.
Det er opp til oppdragsgiver å vurdere om kontrakten skal tildeles etter kriteriet ”laveste pris” eller ”det økonomisk mest fordelaktige tilbudet”. Dersom kontrakten skal tildeles ”det økonomisk mest fordelaktige tilbudet”, innebærer det at oppdragsgiver også må vektlegge andre kriterier enn pris, som for eksempel kvalitet. Dette kan lede til at det ikke er det tilbudet med lavest pris som vinner. Det er imidlertid viktig at kriteriene utformes slik at de presist angir hvilke egenskaper som skal evalueres – det må for eksempel fremkomme hva oppdragsgiver mener med kvalitet. Oppdragsgiver har her normalt et ganske vidt innkjøpsfaglig skjønn som bare i begrenset grad kan etterprøves rettslig. Det stilles imidlertid som krav at evalueringen må basere seg på objektivt konstaterbare fakta. Det er også krav om at skjønnsutøvelsen skal være saklig og forsvarlig og i samsvar med de grunnleggende kravene om likebehandling, ikke-diskriminering etc. Kriteriene kan med andre ord ikke være utformet slik at de gir oppdragsgiver et ubetinget fritt skjønn. Hvorvidt dette faktisk er oppfylt i de omtalte anskaffelsene, har vi ikke forutsetninger for å uttale oss om. Dersom en leverandør mener at Helse Stavanger ikke har opptrådt i tråd med regelverket, kan saken klages inn for KOFA.
Når det gjelder den konkrete saken, har imidlertid Helse- og omsorgsdepartementet bedt Helse Vest RHF om en kort orientering. De har formidlet følgende kommentar fra Helse Stavanger HF:

”I 2010 ble det igangsatt en anbudskonkurranse for vaskeritjenester. Konkurransen ble lyst ut som to deltilbud for å bidra til økt konkurranse. For ansatte-tekstiler endte Berendsen opp som vinner av dette deltilbudet.
For deltilbudet flattekstiler ble Nor Tekstil AS innstilt som vinner. Innstillingen ble påklaget av Breeze Tekstil til Kofa. Breeze Tekstil fikk medhold pga. en feil avkrysning under publisering på Doffin.no.
Hitsatt fra sammendrag i klagesak 2011/148:

”Klagenemnda fant at innklagede hadde brutt kravet til forutberegnelighet i loven
§ 5 ved ikke å ha angitt klart i kunngjøringen om det ville bli inngått én eller flere rammeavtaler under hver delleveranse.”

Kofa la til grunn at konkurransen måtte avlyses.
På denne bakgrunn ble konkurransen avlyst og det ble satt i gang ny anbudskonkurranse for vaskeritjenester, nå bare for flattekstiler.
Det ble benyttet konkurranseformen ”Konkurranse med forhandlinger”. Det ble gjennomført ett heldags forhandlingsmøte med de to tilbyderne, Breeze Tekstil og Nor Tekstil AS. I tillegg var medlemmer av prosjektgruppa for anbudet på en uanmeldt befaring på begges vaskerier.
Totalkostnad ble vektet med 45 %, Tjeneste og produkt med 25 % og Service og levering med 30 %.
Evalueringen viste at Breeze Tekstil var snaut 10 MNOK rimeligere akkumulert over avtalens fire år, slik at her kom Breeze Tekstil best ut på totalkostnad.
På ”tjeneste og produkt” samt ”service og levering” var det Nor Tekstil AS som ble rangert høyest.
Slik Helse Stavanger HF ser det har vi foretatt en ordinær og saklig evaluering som er godt dokumentert i evalueringsmatrisen. Som det fremgår av matrisen er det store forskjeller mellom Breeze Tekstil og Nor Tekstil AS når det gjelder:

- Tjeneste og produkt
- Service og levering

Forskjellen på kvaliteten på tjenesten var stor mellom tilbyderne, spesielt innenfor kontrollrutiner for hygienereglementet og prosedyrer, orden og godt renhold av produksjonslokalene og leveringspålitelighet. Totalvurderingen ble da at forskjellen på kvaliteten på tjenesten var så stor mellom tilbyderne at dette ble utslagsgivende på tildelingen av anskaffelsen til tross for at Breeze Tekstil kom best ut på totalkostnad.
Helse Stavanger HF er på denne bakgrunn av den oppfatning at kontrakten har blitt tildelt det firma som totalt sett leverte det mest fordelaktige tilbudet for Helse Stavanger HF.”

Denne konkrete saken har etter hva departementet har forstått, ikke blitt fremmet for verken KOFA eller domstolene per i dag. En eventuell tvist vil måtte håndteres av Helse Stavanger HF som er eget rettssubjekt, og som derfor står rettslig ansvarlig for de vurderinger og beslutninger som er gjort i denne saken.