Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:82 (2012-2013)
Innlevert: 11.10.2012
Sendt: 11.10.2012
Besvart: 17.10.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å endre holdninger i skoleverket, når elever med funksjonshemminger opplever at lærere uttrykker at de er skeptiske til og har etiske problemer med, at en døv elev velger helsefaglig linje på videregående skole?

Begrunnelse

Jeg har fått en henvendelse fra en student som er døv, og som utdanner seg til sykepleier. Hun har fullført videregående skole, og valgte der å ta helsefaglig linje. Hennes opplevelse ved å velge helsefaglig utdannelse på videregående, var at hun ble møtt med skepsis av flere faglærere som uttrykte at de hadde etiske problemer med at døve eller hørselshemmede valgte et slikt utdanningsløp. For den unge jenta ble dette en påkjenning, men hun kom seg igjennom skolen og valgte sykepleierstudiet slik hun hadde planlagt. Regjeringen har vært veldig klare på at flere med funksjonsnedsettelse skal komme i jobb, og i utdanning. Dette eksempelet viser at det fortsatt er en lang vei å gå for unge funksjonshemmede, som vil og kan gjennomføre en utdannelse, og delta i arbeidslivet, når stigmatiseringen starter i skolen. Mobbing i skolene handler om mer enn relasjoner mellom elever, den handler veldig mye om forholdet lærer og elev i mellom. I dette tilfellet gikk det bra fordi eleven var en ressurssterk ungdom med støtte fra sin familie, men det kunne også ha fått et annet utfall.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Når lærere uttrykker at de er skeptiske til og har etiske problemer med at en døv elev velger helsefaglig linje i videregående opplæring, er det et uttrykk for at kompetanse- og holdningsarbeidet i skolen ikke er god nok i alle kommuner og fylkeskommuner. Alle elever har rett til å møte en skolehverdag uten krenkende atferd som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Opplæringsloven § 9a stadfester at dersom en elev eller forelder ber om tiltak som omhandler det psykososiale miljøet skal skolen snarest mulig behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Dette gjelder også dersom det er læreren som opptrer krenkende. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har også som formål å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Denne loven gjelder på de fleste samfunnsområder og skal bidra til holdningsendring også hos yrkesutøvere.
Lovverket er et viktig virkemiddel for å sikre gode holdninger og eventuelt endre uønskede holdninger. Endring av holdninger kan imidlertid ikke vedtas, men må utvikles i samarbeid og åpen dialog i samfunnet. Holdninger utvikles i samspill med omgivelsene og påvirkes av de erfaringene vi gjør oss. De endres gjennom bevisstgjøring, ved at man får ny kunnskap og reflekterer over det vi erfarer og opplever. Dette ansvaret er det ikke en person eller sektor som har. Alle må arbeide for å endre uønskede holdninger. Skoleledere har et særlig ansvar for å bygge en god holdningskultur blant lærere og personalet slik at alle elever opplever inkludering og får muligheten til å nå sine faglige mål.
Som kunnskapsminister har jeg satt i gang flere tiltak som skal bygge positive holdninger og profesjonelle yrkesutøvere. Den nye lærerutdanningen har et helt nytt fag som heter pedagogikk og elevkunnskap. Faget er det sentrale og samlende faget i lærerutdanningen, og danner et felles grunnlag for utøvelsen av lærerrollen. Faget skal bidra til at studentene dannes som yrkesutøvere i et profesjonelt fellesskap. Faget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen ved å være praktisk rettet og være et verdi- og danningsfag.
De siste årene har elevenes psykososiale miljø vært tema for det nasjonale tilsynet. Tilsyn i seg selv bidrar ikke til holdningsendring. Men jeg mener at tilbakemeldinger gitt i tilsyn kan bidra til refleksjon over egen praksis slik at atferd og holdninger på sikt endres.
Kunnskap og kompetanse er avgjørende for å skape gode holdninger. Vi satser derfor på omfattende kompetanseutvikling for både lærere og skoleledere. I strategien for etter- og videreutdanning 2012-2015 Kompetanse for kvalitet er rådgivning prioritert som et videreutdanningstilbud. God og fordomsfri rådgivning er avgjørende for god opplæring og for å bygge ned barrierer slik at alle får den utdanningen de ønsker seg.