Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:83 (2012-2013)
Innlevert: 11.10.2012
Sendt: 11.10.2012
Besvart: 18.10.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Ifølge beregninger foretatt av GPS-produsenten TomTom gjengitt i på Aftenpostens nettsider 11. oktober sitter gjennomsnittsbilisten i Oslo 98 timer i rushtidskø i løpet av ett år. Kun Warszawa og Istanbul har tregere ettermiddagskøer enn Oslo. Trafikken i Oslo er ifølge undersøkelsen mer forstoppet enn i Amsterdam, Barcelona og Torino. Dette har store kostnader for samfunnet, og man kan spørre seg hvorfor veinettet ikke har vært utbedret for lengst.
Kan finansministeren beregne hvor store disse kostnadene er?

Begrunnelse

Det ønskes oppgitt hvilken timesats finansministeren legger til grunn for de som sitter i rushtidskø, samt andre forutsetninger som tas for regnestykket.
Det ønskes også besvart hvordan regnestykket ville sett ut dersom forslagene i NOU 2012:16 legges til grunn.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Det er en arbeidsdeling mellom Finansdepartementet og de ulike fagdepartementene på området samfunnsøkonomiske analyser. Finansdepartementets veileder i samfunnsøkonomiske analyser (2005) angir prinsipielle retningslinjer for utarbeidelse av slike analyser i Norge. Videre er verdier på sentrale størrelser som kalkulasjonsrente og skattekostnad gitt i rundskriv R-109/2005. På bakgrunn av Finansdepartementets generelle retningslinjer er det deretter opp til det enkelte fagdepartement å fastsette spesielle retningslinjer innenfor sitt ansvarsområde.

I henhold til Finansdepartementets veileder i samfunnsøkonomiske analyser (2005) skal lønn inklusive skatt og arbeidsgiveravgift mv. legges til grunn ved beregning av kalkulasjonspris for tid i arbeid. Kalkulasjonsprisen for fritid er lønn etter skatt. Hvilke timesatser som konkret legges til grunn for samferdselstiltak, fastsettes av Samferdselsdepartementet.

En viktig tilråding i NOU 2012:16 er å realprisjustere verdien av tid i tråd med utviklingen i BNP per capita. Dersom et tiltak gir innspart tid i flere år framover sammenlignet med en situasjon uten tiltaket, vil slik realprisjustering tilsi at verdien av innspart tid i framtiden justeres for utviklingen i BNP per capita. Med anslag om økonomisk vekst, vil dette isolert sett gi en høyere verdsetting av innspart tid for framtidige år sammenlignet med en situasjon der slik realprisjustering ikke finner sted.