Skriftlig spørsmål fra Øyvind Halleraker (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:139 (2012-2013)
Innlevert: 22.10.2012
Sendt: 22.10.2012
Besvart: 31.10.2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Øyvind Halleraker (H)

Spørsmål

Øyvind Halleraker (H): Har norske kommuner hjemmel for å innføre miljødifferensiering i eventuelle bompengeringer, dersom de selv vedtar dette?

Begrunnelse

Utslipp til luft fra vegtrafikken er en betydelig kilde til forurensing og dårlig luftkvalitet i byer og tettsteder. I storbyene er forurensingen fra vegtrafikken større enn gjennomsnittet ellers i landet. De viktigste stoffene som påvirker den lokale luftkvaliteten er svevestøv (PM10, PM2,5) og nitrogendioksid (NO2).
Studier av luftforurensingens påvirkning på folk sin helse har vist at det er en sammenheng mellom eksponering for luftforurensing, dødelighet og sykdommer, spesielt luftvegs- og hjerte-karsjukdommer.
Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) er det i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 7-6 satt krav til maksimale tall for overskriding av grenseverdier for stoff som svevestøv og nitrogendioksid i løpet av et år. I noen byer blir dette brutt allerede tidlig på året.
Ansvaret for høy luftforurensning i de store byene er delt mellom kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen, jf. vegloven § 9. Kommunen har dessuten et overordnet ansvar til å pålegge gjennomføring av tiltak for å sikre at kravene etter forurensningsforskriften kapittel 7 blir overholdt, jf. forurensningsforskriften § 7-4.
Miljødifferensiering av bompenger betyr at kjøretøy med høye utslipp vil måtte betale høyere satser for passering i bomringen, mens biler med lave utslipp betaler lavere satser. Dette vil kunne gi et prisincentiv til mindre miljøskadelig bilbruk. Slike satser kan eventuelt varieres etter utslipp med lokal eller global effekt.

Marit Arnstad (Sp)

Svar

Marit Arnstad: Hjemmelsgrunnlaget for bompengeinnkreving er vegloven § 27. Hovedformålet med bompenger er å finansiere vegutbygging. I tillegg til investeringer i infrastruktur, blir bompenger i de store byene brukt til installasjoner for skinnegående kollektivtrafikk (gjelder først og fremst bygging av t-bane og bybane i Oslo og Bergen). Som en del av en plan om et helhetlig og samordnet transportsystem i byområder, er det også åpnet for at bompenger kan benyttes til drift av kollektivtransport. Regelverket åpner for at bompengetakstene til en viss grad kan tidsdifferensieres over døgnet i byområdene på permanent basis, dersom stor rushtrafikk er grunnlag for vegutbyggingen i området. Et resultat av dette vil være mindre kø og dermed reduserte utslipp. Ved en lovendring i vegloven § 27 våren 2012, er det er også åpnet for å bruke bompenger som et midlertidig trafikkregulerende tiltak i tidsbegrensede perioder med høy luftforurensning i byer.
Dersom det i et byområde er ønskelig med et trafikantbetalingssystem som er fleksibelt med hensyn til utforming av takstsystemet – også når det gjelder miljødifferensiering, åpner regelverket om køprising for å reforhandle eksisterende bompengeringer til et trafikantbetalingssystem der trafikkregulering av hensyn til kø- og miljøproblemer er formålet. Bestemmelsene om takstfastsettelsen i et køprisingssystem er vidt formulert, og takstene som fastsettes skal i størst mulig grad reflektere de eksterne kostnadene ved kø- og miljøproblemene i byområdet, slik at målsettingen med ordningen best mulig ivaretas. Dette betyr at så lenge takstene som fastsettes i størst mulig grad bedrer formålet som virkemiddelet er ment å ivareta (reduksjon av kø- og miljøproblemene), er regelverket fleksibelt mht. valg av takstsystem. Køprising bl.a. åpner derfor for følgende type takster:

-Differensiering av takster over tid på døgnet
-Takster inndelt i forskjellige soner (for eks. med lavere takster i ytre områder og høyere takster inn mot sentrum)
-Takster fastsatt etter kjøretøyklasser (dvs. etter kjøretøyets vekt)
-Takster fastsatt etter kjøretøyets utslipp (for eksempel etter euroklasser)
-Takster fastsatt etter kjøretøyets drivstofftype (bensin/diesel)

Teknologien setter foreløpig en begrensning for å kunne fastsette de to sistnevnte taksttypene. Takstdifferensiering etter utslipp og drivstofftype vil kreve lovpålagt elektronisk betalingsenhet (brikke) i alle kjøretøy før dette kan tas i bruk. Det arbeides med å løse de teknologiske begrensningene i trafikantbetalingssystemene som er i drift i byene Norge. Når det gjelder behovet for innføring av lovpålagt elektronisk betalingsenhet, arbeider Samferdselsdepartementet med et lovforslag som vil åpne for at kjøretøy over 3500 kg kan gis pålegg om bruk av brikke. Hensynet til å holde kostnadene til innkreving av bompenger på et lavest mulig nivå tilsier at den obligatoriske betalingsenheten på sikt bør utvides til å gjelde alle kjøretøy.