Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:140 (2012-2013) Innlevert: 22.10.2012 Sendt: 22.10.2012 Besvart: 30.10.2012 av samferdselsminister Marit Arnstad
Bård Hoksrud (FrP): I forbindelse med nye vei- og jernbaneprosjekter brukes det mye penger på å grave etter kulturminner. I forbindelse med utvidelsen av E134 mellom Grungedal og Velemoen har man budsjettert å bruke 3,8 millioner kroner for å lete etter kulturminner, og resultatet så langt er en halv knapp. Mange setter spørsmålstegn ved pengebruken. Kan jeg derfor be om å få en oversikt, spesifisert for henholdsvis vei og jernbane, for hvor mye de to etatene har brukt pr år de siste tre årene, og hva har man tenkt å bruke i 2012?
Marit Arnstad: Det er ulike former for arkeologiske undersøkelser: Arkeologiske registreringer – som utføres av fylkeskommunene der en påviser om det finnes ikke-kjente automatisk fredete kulturminner i et område – og utgravinger som utføres av landsdelsmuseene. Utgravinger er oftest knyttet til dispensasjoner fra kulturminneloven der kulturminner undersøkes eller graves ut vitenskapelig for å sikre kildeverdien til kulturminnet. Det er fylkeskommunen som finner og avgrenser kulturminner. Det er også fylkeskommunen som eventuelt tilrår dispensasjon fra kulturminneloven. Endelig dispensasjon avgjøres av Riksantikvaren. Ved utgravinger av kulturminner etter gjeldende lovverk er det landsdelsmuseene som angir omfanget av undersøkelsene og setter opp budsjett for utgravingene etter mal fra Riksantikvaren. Riksantikvaren godkjenner planen for og utgiftene ved utgravningene, og de har derfor oversikt over de budsjetterte kostnadene. Utbygger dekker kostnadene. Dette er i korte trekk gjeldene saksgang. Statens vegvesen kan gi et anslag for en del av kostnadene for arkeologiske utgravinger på riksvegnettet. For ordens skyld minnes det om at riksvegnettet var mye større i 2009 enn i 2010, 2011 og 2012.Det er innhentet tall fra Riksantikvaren for utgravinger på nasjonalt nivå. Samlede utgifter for riksveger er rundt regnet 200 mill. kr i løpende kroner for årene 2009-2012, med en årlig fordeling fra 2009-2012 med 35, 50, 60 og 55 mill. kroner. Utgiftene føres på post 30 Riksveginvesteringer. Det presiseres også at de arkeologiske registreringene før eventuelle utgravinger kommer i tillegg. Disse utgiftene har ikke Statens vegvesen spesifikke kostnadstall på, men i praksis utgjør disse om lag 30 pst. i tillegg til de oppgitte årlige tall.Statens vegvesen har kostnader med utgravningene i tillegg til de ovennevnte, og disse føres på de ulike prosjektene som en del av totalkostnaden. Disse kostnadene lar seg ikke skille ut. Det gjelder blant annet kostnader til bruk av anleggsmaskiner, erstatninger for avlingstap i vekstsesongen på landbruksjord, saksbehandling m.m.. For noen prosjekter oppgir prosjektleder at disse tilleggskostnadene er små, for andre utgjør de en betydelig del i forhold til utgravningskostnadene. Jernbaneverket oppgir følgende utgifter til kulturminner på ulike prosjekter de seneste årene:- Holm – Holmestrand – Nykirke: 630 000 kr (2009-2011)- Farriseidet – Porsgrunn: 42 070 000 kr (2008-2012)- Høvik hensetting: 50 000 kr (2011)-Eidsvoll – Langset: 350 000 kr (2012)- Kleverud – Sørlie: 2 200 000 kr (2012)- Programområdene: 840 000 kr (2011-2012)- Fornyelse Osloområdet: 180 000 kr (2010-2012)- Follobanen: 4 000 000 krJernbaneverkets kostnader forbundet med kulturminner i 2012 er estimert til å bli om lag 15 mill. kr.