Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:110 (2012-2013)
Innlevert: 17.10.2012
Sendt: 18.10.2012
Besvart: 26.10.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Spørsmål

Torbjørn Røe Isaksen (H): Hvordan vil justisministeren sikre at grove sedelighetssaker ikke blir liggende i uakseptabel lang tid?

Begrunnelse

Avisen Varden melder 8.10.12 at en 54-åring allerede i 2009 ble siktet for besittelse av barnepornografi. Den samme 54-åringen ble i 2010 siktet for samleie med et barn under 14 år. Det er fortsatt ikke tatt ut tiltale og politiadvokaten i Telemark forklarer det hele med høyt arbeidspress og ressursmangel. Dagen etter melder avisen Varden om en sak hvor en far for tre år siden ble anmeldt for overgrep av sine to døtre. Saken har, i følge avisen, "støvet ned". I begge sakene vil tiltalte kunne få såkalt strafferabatt fordi sakene har ligget i lang tid.
At sakene er blitt liggende så lenge er selvfølgelig en svært stor påkjenning for de som hevder seg utsatt for grove overgrep.
Det har vært klare politiske signaler om at grove sedelighetssaker som involverer barn, skal prioriteres. Det er også oppsatte tidsfrister for slike saker.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Jeg viser til mitt svar til representanten Gunnar Gundersen spørsmål nr. 143 om tilsvarende problematikk.

Etterforskning av saker der barn er utsatt for seksuelle overgrep er en prioritert oppgave. I den praktiske håndteringen av den enkelte sak er det viktig å sikre bevis samtidig med at hensynet til den anmeldtes rettssikkerhet ivaretas.

Jeg er enig med representanten i at det ikke er akseptabelt at grove sedelighetssaker der barn er involvert blir liggende lenge.

Det har vist seg at hovedårsaken til tidsbruken synes å være mangel på etterforskere med dommeravhørskompetanse, selv om dette varierer noe mellom politidistriktene.

For å avhjelpe dette har Politihøgskolen økt dommeravhørsutdanningen fra 15 i 2010 til 48 i 2012, samt iverksatt kompetanseutviklende tiltak rettet mot etterforskere som har gjennomgått dommeravhørsutdanning tidligere. Det er også bestemt at Politidirektoratet skal utarbeide en nasjonal oversikt over personer med dommeravhørskompetanse, slik at politidistrikt med begrenset kapasitet lett kan få oversikt over mulighet til bistand fra annet distrikt.

Hensynet til å gjennomføre en best mulig etterforskning vil i en del tilfelle medføre at dommeravhøret finner sted litt senere enn hva dommeravhørsforskriften forutsetter som en hovedregel. En av årsakene som oppgis er ønsket om å unngå gjentatte avhør av barnet. En annen årsak er faren for at etterforskningen skades: Når dommeravhør berammes, skal mistenkte varsles og vedkommende får status som siktet. Slik kunnskap om forestående dommeravhør kan gi siktede mulighet til å påvirke den som skal avhøres og til å fjerne bevis. Både hensynet til å unngå gjentatte avhør og etterforskningstaktiske hensyn begrunner innhenting av ytterligere informasjon eller bevissikring før saken oversendes retten for beramming av dommeravhør.

Forskriften om dommeravhør og observasjon 2.oktober 1998 § 4 tar høyde for dette, når den fastsetter at avhøret skal «foretas så fort som mulig og senest innen to uker etter at anmeldelsen av den straffbare handlingen er inngitt til politiet, med mindre særlige grunner tilsier at det skal foretas senere».

I noen tilfelle vil det også være en utfordring for domstolen å finne tidspunkt for dommeravhør som passer for aktørene som skal være tilstede; dommer, forsvarer, påtalejurist, etterforsker og bistandsadvokat. Jeg forutsetter dag at alle aktørene av hensyn til barnets beste strekker seg langt for å få på plass dommeravhør.

I november åpner det åttende Statens Barnehus i Ålesund. Jeg har tro på at det vil ha betydning for avviklingen av dommeravhør.

Justisdepartementet har nylig mottatt rapport fra en arbeidsgruppe som har gjennomgått regelverket for dommeravhør og observasjon av barn og psykisk utviklingshemmede. Arbeidsgruppen har presentert forslag til endringer i regelverket. Samtidig mottok man Barnehusevalueringen 2012 (Delrapport 1 og 2). Disse er nå til behandling i departementet og vil være viktige i vårt videre arbeid med dommeravhør generelt, og særlig i arbeidet med å få ned saksbehandlingstiden.