Skriftlig spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:112 (2012-2013)
Innlevert: 17.10.2012
Sendt: 18.10.2012
Besvart: 29.10.2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Øyvind Håbrekke (KrF)

Spørsmål

Øyvind Håbrekke (KrF): Mange familier har utfordringer med tidsklemma. En svensk forskningsrapport tok nylig til orde for 35 timers uke for småbarnsforeldre. Statsråden ser ut til å erkjenne utfordringene siden hun omtaler forslaget som interessant å diskutere (Aftenposten 15.10). YS går nå inn for seks timers uke for småbarnsforeldre (Aftenposten 17.10).
Hvordan vil statsråden følge opp disse og ev. andre forslag som kan avhjelpe utfordringene med tidsklemma?

Begrunnelse

Det er interessant at flere nå tar til orde for nye grep for å gi familier og barn en bedre hverdag gjennom å avhjelpe utfordringene med tidsklemma. KrF har andre forslag enn de nevnte forslagene men det er likevel positivt at stadig flere erkjenner behovet for nye grep for å bedre barnas og småbarnsfamilienes hverdag.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Mange barnefamilier har uten tvil en travel hverdag og opplever utfordringer med å få tidsregnskapet til å gå opp. Forskning er viktig for å få kunnskap om småbarnsforeldres tidsbruk og tilpasninger i skjæringsfeltet mellom yrkesaktivitet og omsorgsoppgaver. Det gjelder ikke minst endringer som følger av økt likestilling mellom foreldre både i familien og i arbeidslivet. For eksempel gir de norske tidsbruksundersøkelsene nyttig kunnskap om endringene over tid; departementet har nettopp gitt Statistisk sentralbyrå i oppdrag å analysere funnene i tidsbruksundersøkelsen fra 2010, for å få kunnskap om kvinner og menns tidsbruk i ulike familietyper. Også den svenske forskningen er interessant og verd å følge med på.

De aller fleste unge mennesker tar utdanning og ønsker å være yrkesaktive. Samtidig er det stort behov for arbeidskraft i Norge; både kvinner og menn trengs i arbeidslivet. Regjeringens politikk er derfor å legge til rette for at både kvinner og menn kan kombinere yrkesdeltakelse og familieliv; mødre og fedre skal kunne beholde tilknytningen til yrkeslivet når de får barn og dele på omsorgsoppgavene hjemme.

Likestilte foreldre har mest ressurser til å løse hverdagens utfordringer; familiepolitiske tiltak må derfor bidra til økt likestilling mellom foreldrene. Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å styrke likestillingen. En lang og fleksibel foreldrepermisjon som skal brukes av begge foreldre er grunnsteinen i en god barneomsorg. I forslaget til statsbudsjett for 2013 øker foreldrepermisjonen fra 1. juli neste år med ytterligere to uker til 49 uker med full lønnskompensasjon eller 59 uker med 80 prosent. Permisjonen kan tas ut fleksibelt innen barnet fyller tre år; dette gir foreldre gode muligheter til å innrette seg slik det passer for dem, for eksempel ved å arbeide deltid i kombinasjon med graderte foreldrepenger i en lengre periode. Gode og rimelige barnehager, rett til barnehageplass og rett til å være hjemme med syke barn er andre viktige brikker i samfunnets tilrettelegging.

Innspillene om sekstimersdag for småbarnsforeldre er interessante. Redusert arbeidstid med lønnskompensasjon fra staten vil imidlertid, i tillegg til å være svært kostbart, kunne bli en ordning som benyttes mest av mødrene. En slik ordning kan bidra til å befeste et tradisjonelt kjønnsrollemønster og svekke kvinnenes posisjon på arbeidsmarkedet. Regjeringen har derfor prioritert andre tiltak for å bidra til at småbarnsforeldre får et større handlingsrom. Jeg vil arbeide videre for en god barneomsorg som er basert på likestilling og en jevnere fordeling av yrkesdeltakelse og omsorgsoppgaver mellom foreldrene.