Skriftlig spørsmål fra Ulf Leirstein (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:114 (2012-2013)
Innlevert: 17.10.2012
Sendt: 18.10.2012
Besvart: 26.10.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Ulf Leirstein (FrP)

Spørsmål

Ulf Leirstein (FrP): Vil statsråden gjøre noe for å gi politiet tilbake tilgangen til passfotoregisteret eller synes statsråden det er greit at de har mistet denne informasjonskanalen?

Begrunnelse

Aftenposten skriver 17.10.12 at Kripos har kuttet politiets tilgang til passfotoregisteret til bruk i etterlysning av kriminelle. Det fremstår som om en forskrift som regulerer tilgangen ikke åpner for at politiet kan benytte bildene til nevnte formål og at Kripos derfor skjerper inn praksisen. I tillegg har Datatilsynet vært skeptisk til praksisen over noe tid.
Jeg ønsker statsrådens tanker rundt denne endringen og om hun eventuelt kommer til å endre forskriften det er snakk om.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Stortingsrepresentant Leirsteins spørsmål synes å være foranlediget av en artikkel i Aftenposten 17.10.2012, der det ble hevdet at en endring i forskrift til passloven har avstedkommet den omtalte endringen om at politiet ikke lenger fritt kan søke i passregisteret.

Jeg finner derfor innledningsvis grunn til å presisere at artikkelen i Aftenposten ikke medfører riktighet hva gjelder fremstillingen av bakgrunnen for at politiet ikke lenger skal ha fritt tilgang til opplysningene i passregisteret.

Den faktiske og juridiske situasjonen er følgende:

Det medfører riktighet at politiet har brukt opplysningene i passregisteret, herunder bilder, til andre formål enn gjennomføring av passloven. Denne praksis var basert på en tolking av taushetsbestemmelsene i politiloven § 24 fjerde ledd, hvoretter utgangspunktet er at taushetsplikten ikke er til hinder for at opplysninger kan utveksles mellom politiets forvaltningsvirksomhet og politimessig virksomhet. Da Justisdepartementet ble kjent med denne praksis, gjorde man i brev av 26.4.2011 til Politidirektoratet oppmerksom på at taushetsbestemmelsene i politiloven § 24 ikke kunne brukes for å åpne for ubegrenset tilgang til passregisteret.

Begrunnelsen for dette er at tilgang til opplysninger i ulike registre ikke bare reguleres av taushetspliktsbestemmelsene. Passregisteret er hjemlet i passloven § 8. Videre er passregisteret et forvaltningsregister og behandling av opplysninger reguleres således også av personopplysningsloven. Det fremgår av passloven § 8 at passregisteret kan inneholde opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre passloven. Denne bestemmelsen gjenspeiler de personvernrettslige prinsippene om formålsbestemthet og nødvendighet, det vil si at personopplysninger bare kan behandles når det er nødvendig for det formålet de er innhentet for, jf. også personopplysningsloven § 11 første ledd bokstav b. Dersom man vil bruke opplysninger til et annet formål, må dette være forankret i den loven som hjemler registeret eller i annen lovgivning. Jeg vil i denne sammenheng nevne at politiet i medhold av straffeprosessloven har adgang til å innhente bevis dersom vilkårene der er oppfylt, noe som også omfatter utlevering av opplysninger.

Tilgang til passregisteret er lovlig i de tilfellene der tilgang er begrunnet i bruk for passutstedelse, grensekontroll og ved innlevering og beslag, jf. passforskriften § 13. I tillegg har departementet lagt til grunn at tilgang kan gis når personer er savnet, idet man da kan legge til grunn at den savnede presumtivt ville gitt et slikt samtykke eller i forbindelse med kriminalitet som er knyttet til forfalskning av pass mv.

Den omtalte endringen i passforskriften var således bare en presisering av gjeldende rett, og det er derfor misforstått når man legger til grunn at det er denne endringen som er årsaken til at politiet ikke lenger fritt kan søke i passregisteret til andre formål enn gjennomføringen av passloven. Dersom man vil åpne for generell tilgang til passregisteret til andre formål, må dette forankres i passloven.

Til orientering vedlegger jeg også svar fra tidligere justisminister Knut Storberget til stortingsrepresentant Vaksdal, der spørsmålet gjaldt politiets tilgang til førerkortregisteret. I svaret der ble den aktuelle problemstillingen fremstilt i et noe bredere perspektiv, som også gjør seg gjeldene i nærværende sak.