Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:117 (2012-2013)
Innlevert: 17.10.2012
Sendt: 18.10.2012
Rette vedkommende: Arbeidsministeren
Besvart: 26.10.2012 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): En gutt på 15 år måtte amputere en arm da han var 14 dager gammel. Familien får store utgifter til transport hver gang armprotesen må tilpasses. Familien bor i Trøndelag og reiser vanligvis til Trondheim Ortopediske verksted. Transportutgiftene må de selv legge ut, men får dem refundert. På grunn av sykdom ved bedriften i Trondheim måtte familien reise til Hamar for å få protesen tilpasset. Reiseutgiften på kr. 9 000 måtte de selv legge ut.
Er det akseptabelt at så store utgifter må tas av husholdningsbudsjettet?

Begrunnelse

Gutten var svært liten da han måtte amputere armen. Ettersom han vokser til må armprotesen med jevne mellomrom tilpasses. For å få dette gjort profesjonelt må familien vanligvis reise til Trondheim, til Trondheim Ortopediske verksted. Reiseutgiftene må de selv dekke og senere kreve refusjon. Når verkstedet i Trondheim ikke kan hjelpe må familien reise til Hamar for å få protesen tilpasset. Reiseutgiftene kom på ca. 9 000 kr. Dette er et stort beløp å ta ut av det månedlige husholdningsbudsjettet og refusjonen mottas ikke omgående. Det kan bli svært vanskelig for en familie med slike store utlegg. Familien hadde henvendt seg til Nav for å be dem legge ut, men fikk ikke hjelp. Det burde kanskje være en plikt for Nav å hjelpe i slike tilfeller.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Representanten Eriksson stiller spørsmål vedrørende reiseutgifter i forbindelse med utprøving av ortopediske hjelpemidler.

Stønad til ortopediske hjelpemidler, herunder armproteser, gis etter folketrygdloven § 10-7. I forskrift om stønad til ortopediske hjelpemidler m.v. er reiseutgifter i forbindelse med blant annet utprøving særskilt regulert i § 12. Utlegg i forbindelse med reise til utprøving av ortopediske hjelpemidler refunderes som hovedregel fra Arbeids- og velferdsetaten.

I tilfeller der det er nødvendig å benytte drosje i stedet for kollektivt transportmiddel av helsemessige årsaker, har arbeids- og velferdsetaten en rekvisisjonsordning. Rekvisisjonen gjelder kun der det er nødvendig å reise med drosje, slik at dersom en bruker har behov for eksempelvis fly- eller togreise, må vedkommende selv legge ut for dette.

Normalt skal ikke personer med behov for proteser måtte reise langt for å komme til nærmeste ortopediske verksted. Tilbudet om ortopediske tjenester er rimelig godt geografisk spredt over landet. For noen spesielle typer proteser har imidlertid ikke alle verksteder den nødvendige spesialistkompetanse. Tilpasning av armproteser er en spesialisert tjeneste som bare er tilgjengelig fra noen få verksteder. Vanligvis reiser ortopediingeniører med spesialkompetanse på armproteser til de lokale verkstedene for å utføre nødvendige tilpasninger slik at brukeren skal slippe lange reiser. Ortopediingeniører kan også reise hjem til enkelte brukere for å unngå at brukeren må reise langt for å få utført nødvendige tilpasninger. I noen tilfeller vil det kunne være den beste løsningen for brukeren å reise til verkstedet for å få utført nødvendige tjenester. Dette gjelder særlig i kompliserte saker.

Det er noe uklart hva som tilsier at utgiftene til reise for bruker og en ledsager fra Trøndelag til Hamar skal medføre så store kostnader som 9 000 kroner i denne saken. Siden det ikke er etablert en rekvisisjonsordning for annen type transport enn for bruk av drosje, må bruker selv legge ut og få utgiftene refundert fra arbeids- og velferdsetaten i ettertid.

Det kan selvsagt være utfordrende for enkelte å få et så stort utlegg som 9 000 kroner. Som jeg har redegjort for, vil imidlertid dette kun dreie seg om et fåtall brukere, da man normalt reiser til det nærmeste ortopediske verkstedet for å få utført tjenester.