Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:150 (2012-2013)
Innlevert: 23.10.2012
Sendt: 25.10.2012
Besvart: 02.11.2012 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Dagens Næringsliv har i en serie artikler synliggjort forsinkelser og uenighet mellom rettighetshaverne om utredningen av elektrifisering av sørlige del av Utsirahøgden. Dette får betydning for den politiske behandlingen av PUD for Ivar Aasen- og Dagny-feltet som ventes i løpet av året.
Ettersom tid er kritisk for å lykkes - når mener statsråden at utredningen må være ferdig og investeringsbeslutning fattes for at en samordnet elektrifisering av alle feltene i området skal være mulig?

Begrunnelse

I klimameldingen (Meld. St. 21 (2011-2012)) varslet regjeringen at den vil følge opp de pågående utredningene og ha som mål at den sørlige delen av Utsirahøgden forsynes med kraft fra land. I Dagens Næringsliv har det kommet frem at rettighetshaverne i området er uenig om hvorvidt en samordnet elektrifisering er ønskelig, og at det pågående utredningsarbeidet som skulle legge grunnlag for en investeringsbeslutning innen utgangen av 2012 nå er kraftig forsinket. Edvard Grieg feltet er allerede vedtatt utbygd med gassturbiner. I sitt svar på skriftlig spørsmål fra Siri A. Meling (H) (Dokument nr. 15:46 (2012-2013) skriver olje- og energiministeren at plan for utbygging av drift av Ivar Aasen- og Dagny-feltet er ventet i løpet av året. Alle disse tre feltene er tenkt inkludert i en samordnet elektrifisering av området. Dersom statsråden nå ikke setter foten ned og følger opp de pågående utredningene av områdeelektrifisering, risikerer man at tre av fire aktuelle installasjoner preinvesterer i gassturbiner som kraftløsning, noe som igjen kan føre til at en samordnet kraftløsning med fra land blir ulønnsom.
Manglende krav og oppfølging fra statsrådens side vil ha som konsekvens at Norges utslipp av klimagasser vil bli betydelig høyere i flere tiår fremover, noe som vil vanskeliggjøre arbeidet med å nå de vedtatte klimamålene som Stortinget har vedtatt.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Regjeringen har som mål at den sørlige delen av Utsirahøyden skal forsynes med kraft fra land. Et prosjekt, med Statoil som operatør, ble derfor etablert i 2011. Prosjektet har i sine planer fram til nå arbeidet med sikte på å etablere et grunnlag for investeringsbeslutning mot slutten av 2012. Departementet mottok den 26. oktober 2012 et brev fra operatøren Statoil der det bes om aksept for å starte en replanlegging for å utvikle en løsning for kraft fra land som sikrer at det er kraft tilgjengelig på Utsirahøyden før første Johan Sverdrup-plattform trenger elektrisk kraft. Dette betyr en framdriftsplan med konseptvalg i 2013, investeringsbeslutning i 2014, installasjon til havs i 2017 og idriftsettelse i 2018.
Det er viktig å finne den beste løsningen for kraft fra land til Utsirahøyden. Området vil ha stort kraftbehov, har relativt korte avstander både til land og mellom feltene og ligger på et område med relativt grunt vann. Dette er forhold som trekker i retning av at samordnet kraft fra land vil være egnet for feltene i området. Foreløpige analyser som er gjennomført i forbindelse med den pågående utredningen, har styrket troen på dette, noe som også gjenspeiles i selskapenes arbeid med de aktuelle felt og funn.
Arbeidet med utbygging av Sverdrup-funnet er i en tidlig planleggingsfase og kraftbehov er ikke endelig definert, men basisløsning er å hente kraft fra en felles distribusjonsplattform. Foreløpige analyser fra prosjektet indikerer at Sverdrup-funnet vil stå for 70-80 prosent av kraftbehovet på Utsirahøyden. Det vil være økonomiske og sikkerhetsmessige gevinster ved å samordne utbygging av Sverdrup-funnet og kraftløsningen for området.
Den tidsplanen selskapene nå ber om departementets aksept for vil gjøre det mulig å utrede en optimal plassering av distribusjonsplattformen for kraft og et bedre grunnlag for endelig design i forhold til planleggingen av Sverdrup-utbyggingen. Jeg mener det er hensiktsmessig å inkludere disse forholdene på en tilfredsstillende måte i et investeringsbeslutningsgrunnlag for en samordnet kraft fra land-løsning. Samtidig må tidsplanen være slik at løsningen er på plass i tilstrekkelig god tid før oppstart på Sverdrup-feltet. Departementet vil aktivt følge prosjektet framover for å sikre at disse forholdene ivaretas, herunder be om en første status rapport i desember 2012.
Når det gjelder de andre nye utbyggingene – Edvard Grieg-feltet og Ivar Aasen- og Dagny-funnene – er de omfattet av den utredningen som pågår. Utredningen av kraft fra land er basert på en fellesløsning der kraftbehovet også til disse tre feltutbyggingene inngår.
På bakgrunn av dette har departementet, med Stortingets tilslutning, stilt vilkår ved godkjenningen av plan for utbygging og drift for Grieg-feltet. Rettighetshaverne skal bidra aktivt i arbeidet med utredning av en samordnet kraft fra land-løsning for den sørlige delen av Utsirahøyden og de skal dekke sin forholdsmessige andel av kostnadene ved utredningen. Videre skal innretningen på feltet, dersom departementet finner at en samordnet kraft fra land-løsning for den sørlige delen av Utsirahøyden skal realiseres, tilknyttes en slik løsning, med mindre departementet av særskilte grunner bestemmer noe annet. I så fall skal de også dekke sin forholdsmessige andel av investerings- og driftskostnadene for løsningen for kraft fra land.
Departementet har enda ikke mottatt plan for utbygging og drift verken for Ivar Aasen- eller Dagny-funnene. Disse forventes innsendt av de respektive rettighetshavergruppene mot slutten av 2012.
Utbyggingsløsningen for Aasen-funnet er en samordnet utbygging med Grieg-feltet. Innretningen på Aasen-funnet vil bli tilknyttet og forsynt med kraft fra innretningen på Grieg-feltet, og vil således få kraft fra land med mindre departementet av særskilte grunner bestemmer noe annet.
Departementet er kjent med at rettighetshaverne har foretatt konseptvalg for Dagny-utbyggingen. De planlegger å investere i utstyr for å tilrettelegge plattformen for kraft fra land. Utbyggingskonseptet er videre basert på at det installeres en gassdreven turbin for kraftgenerering. Turbinen skal benyttes inntil kraft fra land er tilgjengelig. Etter at kraft fra land er implementert, vil en eventuell gassturbin på Dagny-innretningen bli en del av en back-up-løsning som er nødvendig for å sikre kraftforsyning når deler av kraft fra land-anlegget har vedlikehold eller ved ikke-planlagt nedstenging. Departementet vil i behandlingen av en kommende plan for utbygging og drift på vanlig måte vurdere energiløsningen for utbyggingen; herunder kraft fra land.
Målsetningen om at den sørlige delen av Utsirahøyden skal forsynes med kraft fra land ligger fast. Departementet er opptatt av at dette skal oppnås på best mulig måte med tanke på sikkerhet, miljø og økonomi. Dette vil ligge til grunn både for oppfølgingen av kraft fra land-prosjektet og for behandlingen av kommende utbygginger i området.