Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:181 (2012-2013)
Innlevert: 29.10.2012
Sendt: 29.10.2012
Besvart: 07.11.2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Om alle bilister følger oppfordringene om å sette bilen hjemme og i stedet kjøre kollektivt ville det oppstå kaos pga. manglende kapasitet. Regjeringens hovedpilar i veifinansiering ville tørke ut. Uavhengig av dette paradokset i regjeringens politikk er det nødvendig å øke kapasiteten innenfor kollektivtransporten. I andre land brukes både busser og tog med to etasjer.
Hvordan vurdere statsråden muligheten for å gjøre dette i Norge, og spesielt innenfor togtransport der staten i dag kjøper betydelig transportkapasitet?

Marit Arnstad (Sp)

Svar

Marit Arnstad: Regjeringen er opptatt av å øke kapasiteten for de miljøvennlige transportformene for å møte målene i Klimameldingen og Klimaforliket, om å ta veksten i persontransport med kollektivtransport, sykkel og gange i storbyene.

Valg av hensiktsmessige bussløsninger må være opp til fylkeskommunene og de kommersielle aktørene. Departementets ansvar går på å sikre at bussene er innenfor regelverk med hensyn til trafikksikkerhet, miljø, universell utforming med videre.

I arbeidet med å utvide kapasiteten på jernbanenettet er det viktig å vurdere tiltak som kan bidra til bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur. Jernbaneverket opplyser om at tog med to etasjer kan i utgangspunktet tilby et økt antall seter uten at verken antall avganger eller lengden på togene øker. Toetasjes tog har noen utfordringer som må vurderes opp mot gevinsten av et økt antall seter. Normen for plattformhøyde i Norge er på 76 cm over skinnetopp. I et toetasjes tog må laveste gulv være maksimalt 45 cm over skinnetopp. Dette fører til høydeforskjeller med ramper og trapper i begge nivåer i toget, noe som er plasskrevende og vanskelig å forene med krav om universell utforming. I et toetasjes tog vil setene bli plassert i de smalere delene av vognen, noe som utelukker en lokaltogløsningen slik vi har i Norge med 3+2 seter i bredden. Sammen med plasskrevende trapper reduseres dermed kapasitetsgevinsten. På kontinentet er togene smalere i bredden slik at 3+2 løsninger ikke kan benyttes. Dermed blir gevinsten med dobbeltdekkere større der enn i Norge.

Videre opplyser Jernbaneverket at toetasjes tog også har mindre tilgjengelig dør- bredde pr. sete enn ordinære tog. Dette gjør at det tar lenger tid å fylle og tømme togene på stasjoner med et høyt antall reisende. For strekninger med høy kapasitets- utnyttelse, som for eksempel Oslo S – Lysaker, kan fordelen med et økt antall seter per tog bli oppveiet av at færre antall tog kan passere per time. En innføring av toetasjes tog vil først være aktuelt dersom nytten i form av kapasitet og flere reisende mer enn oppveier ulempene det er redegjort for over.

Det foreligger i dag ingen konkrete planer om å innføre toetasjes tog i Norge. En slik vurdering vil likevel kunne være naturlig å ta opp i forbindelse med fremtidige investeringer i nytt togmateriell.