Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:200 (2012-2013)
Innlevert: 31.10.2012
Sendt: 01.11.2012
Besvart: 07.11.2012 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Det vises til oppslag i blant annet TV2, 25. oktober, om at en varetektsfengslet islamist mottar 4815 kroner fra Nav ukentlig.
Kan statsråden bekrefte at dette medfører riktighet, og også hvilken type vedtak som er fattet og av hvem på hvilket grunnlag hvis da islamisten mottar penger fra Nav?

Begrunnelse

Den norskfødte islamisten har vært, ifølge TV2, uten arbeid siden han sa opp jobben i sommer. På grunn av dette fikk han åtte ukers karantene slik at han ikke kunne motta stønad fra Nav, men etter karantenen fikk han et vedtak fra Nav om å motta dagpenger.
TV2 mener å kunne avsløre at islamisten har et vedtak på at han hver uke får 4815 kroner fra Nav. Dette utgjør utbetalinger på 19 000 kroner hver måned.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Jeg har ikke anledning til å kommentere hvorvidt en navngitt person mottar trygdeytelser, og på hvilket grunnlag en eventuell ytelse er tilstått og beregnet. Jeg kan imidlertid gi en generell redegjørelse for regelverket, og gi kommentarer på mer generelt grunnlag.

Et av hovedvilkårene for rett til dagpenger, er å være reell arbeidssøker. Det innebærer at man aktivt må søke arbeid og være villig og i stand til å ta imot tilbud om arbeid eller arbeidsrettet tiltak, som hovedregel når som helst og hvor som helst i landet. Dette vilkåret følger av folketrygdloven § 4-5. En arbeidstaker som selv sier opp, kan få dagpenger, men må vente i 8, 12 eller 26 uker avhengig av de konkrete forholdene (forlenget ventetid). Denne regelen er nedfelt i folketrygdloven § 4-10.

En person som oppholder seg i varetektsfengsel, vil normalt ikke være i stand til å ta imot tilbud om arbeid eller arbeidsrettet tiltak. Vedkommende vil dermed ikke kunne anses som reell arbeidssøker. Dette innebærer at dagpengene ikke vil kunne utbetales for dager hvor en stønadsmottaker sitter i fengsel. Når det er sagt, så gjør jeg oppmerksom på at dagpengene utbetales etterskuddsvis. Dette innebærer dermed at en stønadsmottaker i visse tilfeller vil kunne få utbetalt dagpenger mens vedkommende faktisk sitter i fengsel, men som gjelder en periode forut for fengslingen.

Utbetalingen av dagpenger beregnes på grunnlag av opplysninger som er oppgitt på det innsendte meldekortet. På meldekortet skal dagpengemottakeren bl.a. svare på om vedkommende er forhindret fra å kunne ta arbeid og hvilke dager dette gjelder. En som blir fengslet i løpet av en meldeperiode, skal dermed krysse av for at vedkommende er forhindret fra å ta arbeid, og krysse av for antall dager vedkommende er i fengsel i den aktuelle meldeperioden. Dagpenger vil da ikke bli utbetalt for disse dagene.

En person som blir varetektsfengslet, vil trolig ofte være forhindret fra å sende inn meldekortet. Dersom meldekortet uteblir eller sendes inn for seint, vil utbetalingen bli redusert eller falle bort for den aktuelle meldeperioden. Etter en uke vil vedkommende ikke lenger være registrert hos Arbeids- og velferdsetaten, og må da aktivere seg på www.nav.no eller kontakte NAV-kontoret for å bli registrert igjen. Er dagpengesaken blitt stanset, må man kontakte NAV-kontoret sitt for å få gjenopptatt denne.

I folketrygdloven §§ 4-11 og 4-12 er det fastsatt regler for hvordan dagpengegrunnlaget skal fastsettes og hvordan dagpengene skal beregnes. Det fremgår her at størrelsen på dagpengene fastsettes ut fra den inntekten søkeren hadde det siste avsluttede kalenderåret eller ut fra gjennomsnittet av de tre siste avsluttede kalenderårene (dagpengegrunnlaget). Inntekt over 6 G tas ikke med i dagpengegrunnlaget. Dagpengene per dag utgjør 2,4 promille av dagpengegrunnlaget, noe som gir en kompensasjon på om lag 62,4 % av søkerens tidligere inntekt. Maks. brutto dagpenger per måned (ekskl. barnetillegg og ferietillegg) utgjør etter dette om lag kr 25 600, mens minste mulige utbetaling per måned utgjør om lag kr 4 270.

Det har vært bred politisk enighet om at utbetalte dagpenger innenfor visse grenser skal avhenge direkte av tidligere inntekt, slik at en høy inntekt før ledigheten gjør at man får høyere dagpenger. Dette prinsippet, som er i tråd med arbeidslinja, betyr at også ledige som har hatt middels eller høyere inntekter slipper å gå sterkt ned i levestandard, herunder bostandard. Det betyr videre at det vil være forskjeller i hva ulike personer får utbetalt i dagpenger, og at dagpengene for mange vil kunne være høyere enn både minimumsnivået for dagpenger og andre ulike minsteytelser i trygde- og pensjonssystemet.