Begrunnelse

Da Stortinget i mai debatterte stortingsmeldingen om arbeidsliv (Meld. St. 29 (2010–2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv, arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerheit) utfordret undertegnede daværende arbeidsminister om midlertidige ansettelser. Bakgrunnen for spørsmålet var at Venstre foreslo like regler for statlig, privat og kommunal sektor. Det er i dag en større adgang til midlertidig ansettelse i staten enn i privat og kommunal sektor. Undertegende fulgte opp med skriftlig spørsmål, Dokument nr. 15:1595 (2011-2012).
Venstre mener i likhet med flertallet i Arbeidslivslovutvalget (NOU 2004: 5) at det også i kommunal og privat sektor bør være adgang til å ansette midlertidig i situasjoner som er nevnt i tjenestemannsloven § 3 nr. 2. Undertegnede stilte derfor statsråden spørsmål om hvorfor det er greit med egne regler for midlertidighet for statlige ansatte, men ikke i andre sektorer.
Daværende statsråd, Hanne Inger Bjurstrøm, forklarte at ulike regler om midlertidig ansettelser skyldes at statlige ansatte har et noe sterkere stillingsvern enn arbeidsmiljøloven: "Tjenestemannsloven gir generelt et noe sterkere stillingsvern enn arbeidsmiljøloven. Motsatsen til dette er at det er en noe større adgang til midlertidig ansettelse i staten enn i arbeidslivet ellers", svarte Bjursttrøm.
Undertegnede kjenner til tjenestemannslovens bestemmelser om oppsigelsesvern, og såkalt ”sterkt stillingsvern” etter tjenestemannsloven § 10. Undertegnede er imidlertid spørrende til hvorfor ansatte i staten skal ha et annet stillingsvern og andre regler for midlertidig ansettelse enn ansatte i kommunal og privat sektor.