Skriftlig spørsmål fra Knut Arild Hareide (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:214 (2012-2013)
Innlevert: 01.11.2012
Sendt: 02.11.2012
Besvart: 09.11.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Knut Arild Hareide (KrF)

Spørsmål

Knut Arild Hareide (KrF): Den 2. oktober 2012 slo Politiet i Oslo terroralarm og ba i den forbindelse om helikopterbistand fra Forsvaret. Den formelle avgjørelsen om at anmodningen ikke skulle fremmes ble tatt av statssekretær i Justisdepartementet.
I den forbindelse kan jeg be justisministeren avklare hva som er årsaken til at anmodningen ble nektet fremmet, og hvordan bistandsanmodninger skal behandles i fremtiden?

Begrunnelse

Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste innbyggernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig. Politiet har som oppgave å sikre borgernes sikkerhet og verne dem fra trusler.
Bakgrunnen for at Politiet i Oslo slo terroralarm var at de anså situasjonen som svært alvorlig og krevende. De anmodet derfor Forsvaret om bistand fordi de ønsket skarpskyttere i helikopter over hovedstaden.
Justisdepartementet har bekreftet at denne anmodningen ble nektet fremmet av statssekretæren. Det er svært viktig at det foreligger faglig veloverveide vurderinger til grunn når Politiet blir nektet hjelp fra Forsvaret når det blir slått terroralarm. Ut fra den informasjon som nå foreligger kan det virke som regjeringen på ny har sviktet i beredskapen. Det er oppsiktsvekkende at det gjøres en politisk vurdering av om politiet skal få bistand fra Forsvaret i slike situasjoner. Det bør derfor vurderes nøye om denne type politifaglige vurderinger bør ligge på politisk nivå.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Som justis- og beredskapsminister vil jeg uttrykke min fulle støtte og anerkjennelse til Oslo politidistrikts mobilisering i forbindelse med Stortingets åpning 2. oktober. Sikkerheten til Stortinget og Oslos befolkning var godt ivaretatt av Oslo politidistrikts mannskaper. Det var en ekstra sikkerhet i at Bell-helikoptrene var mobilisert, og befant seg i Oslo i nærheten av Beredskapstroppen.

Politiet har ansvaret for sikkerheten internt i Norge i fredstid. Grunnloven § 99 andre ledd forbyr militær maktanvendelse mot borgerne uten hjemmel i lov. Dette innebærer at regler om maktutøvelse fra Forsvarets side hjemlet på et lavere nivå enn formell lov, bare kan anvendes i den utstrekning maktutøvelsen er forenlig med grunnlovsbestemmelsen.

Som konstitusjonelt ansvarlig for politiet påhviler det meg å foreta en forholdsmessighetsvurdering av de midler som ønskes brukt. Bistandsanmodningen 2. oktober ble behandlet i Justis- og beredskapsdepartementet i tråd med det regelverk som gjelder for håndhevelsesbistand. Som kjent er dette regulert i Instruks om Forsvarets bistand til politiet (bistandsinstruksen), fastsatt ved kongelig resolusjon 22. juni 2012 med hjemmel i Kongens instruksjonsmyndighet. Instruksen fastsetter bestemmelser om Forsvarets bistand til politiet, og gir retningslinjer for prosedyrer, samhandling og anmodning om bistand, jf. § 1.

Den konkrete saken gjaldt bistand fra Forsvarets Bell helikopter til henholdsvis ildstøtteplattform og til innsetting av mannskaper fra Beredskapstroppen. Oslo politidistrikt hadde ikke selv de ressurser som var påkrevet for gjennomføring av oppdraget. Dersom politiets beskrevne oppdrag skulle gjennomføres, var det nødvendig med bistand fra Forsvarets Bell helikopter. Justis- og beredskapsdepartementet skal vurdere og avgjøre om det skal anmodes Forsvarsdepartementet om håndhevelsesbistand, jf. bistandsinstruksen § 15 tredje ledd. I denne konkrete situasjonen gjaldt det anmodningen om ildstøtteplattform. Politimesteren i Oslo hadde selv kompetanse til å anmode Forsvaret om bistand til innsetting av mannskaper, med mindre innsettingen skulle skje i skarpt område.

Departementet vurderte om bistand til ildstøtteplattform var nødvendig ut fra en helhetsvurdering av den konkrete situasjonen, der Oslo politidistrikt og Beredskapstroppen tidlig hadde mobilisert sine ressurser:

Departementet hadde fått opplysninger om den aktuelle trusselsituasjonen. Sentrale elementer i departementets vurdering var at identiteten til personen som kunne utgjøre en trussel var kjent, Stortinget var sikret og både Stortinget og sentrumsområdet rundt var strengt bevoktet av politiet og andre. Sikringen av Stortinget var basert på en trusselvurdering av Politiets sikkerhetstjeneste. To av Forsvarets Bell helikopter var tilgjengelige i Oslo for Beredskapstroppen. Dersom situasjonen eskalerte kunne det påligge politiet og Forsvaret en plikt til å handle ut fra nødrettslige vurderinger.

Vi konkluderte med at det ikke forelå tilstrekkelig grunnlag for å anmode Forsvarsdepartementet om håndhevelsesbistand.

Anmodning om alminnelig bistand fra Forsvarets helikoptre for innsetting av mannskaper fra Beredskapstroppen ble sendt Forsvarsdepartementet fra oss for ikke å tape tid.

Samtidig ble det presisert at det ikke ble fremmet anmodning om håndhevelsesbistand, og at «En eventuell bruk av helikopter som ildstøtteplattform må i så fall bero på nødrettslige vurderinger».

Samtidig viser håndteringen av bistandsanmodningen 2. oktober samt fra samvirkeøvelsen Tyr i uke 44 at det er behov for å gjennomgå rutinene for anmodning om håndhevelsesbistand. Det er avgjørende at slike anmodninger behandles raskt, i alle ledd. For å unngå unødig tidstap bør det særlig presiseres hvilken informasjon en anmodning om bistand fra politiets side må inneholde og hvilke forhold Justis- og beredskapsdepartementet er forpliktet til å vurdere. Denne gjennomgangen av rutinene for anmodning om håndhevelsesbistand er påbegynt, og har høy prioritet.

Jeg viser også til Stortingets vedtak av 8. mars i år, jf. forslag til romertallsvedtak VI fra Den særskilte komité, der det legges til grunn at samhandlingen mellom politi og forsvar videreutvikles og forsterkes. Som varslet i Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet har regjeringen derfor satt i gang et arbeid med sikte på en lovregulering av Forsvarets bistand til politiet. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan videreutvikle og forsterke dette samarbeidet i den varslede Stortingsmeldingen om oppfølgingen av 22. juli-kommisjonens rapport.

Jeg vil til slutt understreke at prosedyrene for anmodning av håndhevelsesbistand i tidskritiske situasjoner kan bli satt til side, ved at det påligger politiet og Forsvaret en plikt til å handle ut fra nødrettslige vurderinger.