Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:215 (2012-2013)
Innlevert: 02.11.2012
Sendt: 02.11.2012
Besvart: 08.11.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Tidligere sentralbanksjef Gjedrem benyttet mange anledninger til å peke på økt boligskatt som et virkemiddel for å få ned boligprisene. Denne uken har samfunnsøkonomer hevdet at redusert formuesskatt generelt vil virke dempende på boligprisene. Økt boligskatt og redusert formuesskatt synes å kunne få samme effekt, skal en tro disse økonomene. Alle peker imidlertid på at skatt påvirker investeringsbeslutningene.
Mener statsråden at folks investeringer påvirkes av formuesskatten og ser han noen betenkeligheter i det?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Det er bred politisk enighet om at egen bolig ikke skal skattlegges som andre investeringer. Bolig skattefavoriseres gjennom fravær av skatt på inntekt fra egen bolig, gunstige gevinstskatteregler og rabatter i formuesskatten (lave ligningsverdier).

Skattefavoriseringen av bolig kan gjøre boliginvesteringer som ikke er lønnsomme før skatt, lønnsomme etter skatt dersom spart skatt overstiger tapt avkastning før skatt. Det kan føre til at det investeres for mye i bolig. Den samlede avkastningen av kapitalen vil følgelig bli lavere enn hva som ville vært tilfellet med en mer nøytral beskatning. Den økte etterspørselen etter bolig har antageligvis også bidratt til vedvarende høyere boligpriser.

Dersom formuesskatten fjernes uten at andre skatter økes, vil den samlede skatten på sparing gå ned. Det kan gi økt sparing. Det er nærliggende å tro at deler av den økte sparingen i så fall vil slå ut i økt etterspørsel etter bolig. Det vil kunne motvirke noe av den dempende effekten på boligprisene av redusert skattefavorisering. Over tid må en dessuten regne med at tilbudet av boliger går ned som følge av reduserte boligpriser. Det vil også bidra til å begrense den dempende effekten.

Regjeringen har vært åpen på at formuesskatten har samfunnsøkonomiske kostnader, blant annet ved at den kan påvirke spare- og investeringsbeslutninger på en uønsket måte. De fleste skatter og avgifter har kostnader for samfunnet. Kostnadene forbundet med formuesskatten kan derfor ikke ses isolert, men må ses i lys av alternativene.

Evalueringen av skattereformen 2006 viste at formuesskatten er vesentlig for skattesystemets progressivitet og er avgjørende for at også de aller mest formuende betaler skatt etter evne. Disse fordelingsegenskapene ved formuesskatten lar seg vanskelig erstatte. Beslutningen om å videreføre formuesskatten er forankret i en avveining mellom på den ene siden at formuesskatten kan ha negative virkninger for ressursbruken, og på den annen side formuesskattens viktige fordelingsegenskaper.

Regjeringen har i sin politiske plattform slått fast at den vil opprettholde formuesskatten, men arbeide med endringer som bidrar til mer rettferdig fordeling og bedre rammebetingelser for norsk næringsliv. Under denne regjeringen har formuesskatten blitt mer målrettet, med høyere bunnfradrag og skattegrunnlag som samsvarer bedre med reelle verdier enn tidligere. Dette arbeidet videreføres i Regjeringens forslag til 2013-budsjett ved at ligningsverdier av sekundærbolig og næringseiendom økes fra 40 pst. til 50 pst. av anslått markedsverdi, og ved at bunnfradraget økes fra 750 000 kroner til 870 000 kroner.