Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:230 (2012-2013)
Innlevert: 06.11.2012
Sendt: 07.11.2012
Besvart: 12.11.2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Kan statsråden redegjøre for hvilke rettslige rammer som foreligger i denne type saker og spesifikt redegjøre for når det skal regnes som «barns beste» å besøke sin egen og sin mors overgriper og voldsmann i fengsel?

Begrunnelse

Det vises til sak i Varden 5.11.2012 hvor det avdekkes at barnevernet i Skien har tilrådd at barn som har vært vitne til at deres egen mor nesten har blitt drept av far, skal måtte besøke sin far i fengsel. Barnevernet nekter å uttale seg om det faglige skjønnet de har utvist. Jeg avgrenser mot å kommentere den pågående rettsprosessen, men det vil være noe av et paradoks at det kan regnes som «barns beste» at de som vitner til vold og ofre skal måtte forholde seg til en far som sannsynligvis skal ut av landet.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Jeg er svært opptatt av at barn som har vært utsatt for vold eller vitne til vold må beskyttes, og jeg vil styrke arbeidet mot vold og overgrep i nære relasjoner.

Å være vitne til vold faller inn under definisjonen av mishandling. Vi vet at barn som er blitt eksponert for skremmende og uforutsigbare hendelser i hjemmet kan utvikle angst og depresjon. Sentrale forskere har konkludert med at det å være vitne til vold i familien er en risikofaktor for utviklingsskader. I noen tilfeller kan det å ha vært vitne til vold være enda mer skadelig for barn enn det å ha vært direkte utsatt for volden.

Å lytte til barnet selv er viktig. Et samvær med en forelder må skje på barnets premisser. Et barn skal ikke tvinges til samvær. Barnets beste er alltid det viktigste hensyn. Jeg viser også til lovforslagene som skal sikre utsatte barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep. Disse forslagene er nå på alminnelig høring.

Jeg kan ikke gå inn i den konkrete saken stortingsrepresentant André Oktay Dahl viser til, og jeg har heller ikke kjennskap til hvordan barnevernet har vært inne i denne saken. Jeg kan imidlertid gi en generell redegjørelse for regelverket om samvær mellom barn og foreldre.

Etter barneloven har barn rett til samvær med begge foreldrene, selv om de lever hver for seg. Foreldrene har gjensidig ansvar for at samværsretten blir oppfylt. Avgjørelser om samværsrett skal først og fremst rette seg etter hva som er best for barnet. Det er lovfestet i barneloven at det ved avgjørelsen skal tas hensyn til at barnet ikke må bli utsatt for vold eller på annen måte bli behandlet slik at den fysiske og psykiske helsen blir utsatt for skade eller fare. Dersom samvær ikke er til barnets beste, må retten avgjøre at det ikke skal være samvær.

Når barn er plassert utenfor hjemmet med hjemmel i barnevernloven er utgangspunktet at barn og foreldre har en gjensidig rett til samvær med hverandre.

Ved akuttplassering kan barneverntjenestens leder treffe vedtak om samvær mellom barnet og foreldrene. Ellers er det fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker som skal ta standpunkt til spørsmålet om samvær ved en omsorgsovertakelse. I samværsfastsettelsen skal det legges avgjørende vekt på hensynet til barnets beste. Både barneverntjenestens leder og nemnda kan bestemme at det ikke skal være samvær.

Jeg vil i denne forbindelse også vise til at Justis- og beredskapsdepartementet hadde på høring i fjor vinter et forslag om en lovendring som hjemler kriminalomsorgens ansvar for å ivareta barn som pårørende av domfelte/innsatte. Justisdepartementet arbeider med å følge opp høringen.