Skriftlig spørsmål fra Bjørn Lødemel (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:231 (2012-2013)
Innlevert: 06.11.2012
Sendt: 07.11.2012
Besvart: 15.11.2012 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Bjørn Lødemel (H)

Spørsmål

Bjørn Lødemel (H): Jämtkraft AB fekk konsesjon for erverv av 33,33 % av aksjane i Troms Kraftforsyning og Energi ved kongeleg resolusjon 7. september 2012. Tromsø kommune er usamde i dei vurderingane som departementet har gjort i konsesjonshandsaminga. Dette gjeld særleg framtidige avgjerder om nye investeringar i selskapet. Dette er ei sak som har nasjonal interesse, og som kan bli mal for andre liknande saker.
Kva kontroll over nyinvesteringar meiner statsråden at Jämtkraft AB har etter aksjonæravtalen mellom partane?

Begrunnelse

Det er stor interesse kring saker som har med eigarskap til vasskraftressursane i Norge. Det er snakk om store verdiar og nasjonale interesser. I denne saka ønskjer Tromsø kommune å halde på eit offentleg eigarskap medan departementet gjennom konsesjonshandsaminga legg til rette for eit sal til ein privat utanlandske eigarar. Dette står i sterk kontrast til det som statsråden sitt eige parti, Senterpartiet, forfektar og som dei viser til i tallause politiske debattar.
Tromsø kommune har som minoritetseigar kjempa mot dette salet fordi det etter deira meining var ei dårleg løysing å selje til ein utanlandsk, privat kraftoperatør, slik som Jämtkraft AB.
Tromsø kommune meiner at aksjonæravtalen mellom Troms Kraft AS og Jämtkraft AB sikrar Jämtkraft AB negativt kontroll over TKE blant anna i saker det skal takast avgjerd i utover vanleg drift. Dette vil gjelde blant anna for nyinvesteringar i kraftproduksjon. I Skibotn har Troms Kraft rekna på at det er kraftressursar som ikkje er utbygde på meir enn 270 Gwh.
Det er viktig å få statsråden sitt syn på om vilkåra i industrikonsesjonslova § 2 om "åpenbart reelt offentleg eigarskap" står seg opp mot den manglande offentlege kontroll over nyinvesteringar som Tromsø kommune meiner blir resultatet av den nye aksjonæravtalen.
Tromsø Kommune ønskjer ei utvida grunngjeving frå departementet på desse spørsmåla, og har formelt bede om møte med departementet for å drøfte dette.
Det er ikkje i tråd med god forvaltning frå departementet si side å avslå å møte kommunen i ei sak som både har regional og nasjonal interesse, og statsråden må gje ei meir omfattande grunngjeving overfor Tromsø kommune slik som dei ber om.
Ein forventar derfor statsråden gjev ei utfyllande grunngjeving for konsesjonen som Jämtkraft AB fekk, og at det blir lagt til rette for eit møte mellom Tromsø kommune og departementet snartast råd.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: I kongelig resolusjon av 7. september 2012 er Troms Kraftforsyning og Energi AS gitt konsesjon til erverv av fallrettigheter og overføring av reguleringskonsesjoner mv. for Skibotn og Lavka kraftverker. Jämtkraft AB er gitt konsesjon til erverv av 33,33 prosent av aksjene i Troms Kraftforsyning og Energi AS. I etterkant av dette vedtaket har departementet mottatt henvendelser på vegne av Tromsø kommune med anmodning om omgjøring av den kongelige resolusjonen. Departementet har ikke funnet grunn til å etterkomme denne anmodningen. Jeg viser i den sammenheng til departementets brev til Tromsø kommune av 28. september d.å.

Konsesjon på erverv av 33,33 prosent av aksjene i Troms Kraftforsyning og Energi AS er gitt i henhold til industrikonsesjonsloven. Etter gjeldende lovverk er det bare eiere som åpenbart tilfredsstiller kravet om et reelt offentlig eierskap som kan få konsesjon for erverv av fallrettigheter. Kravet gjelder også ved alle endringer i eierskapet i eksisterende offentlig eide selskaper med slike rettigheter. Av loven fremgår det at private eiere kan eie inntil en tredel i et selskap som eier fallrettigheter. Det er nødvendig å gjøre representanten oppmerksom på at denne regelen har vært praktisert i mange år, og ble først lovfestet i 1992. Om kravet til reelt offentlig eierskap er oppfylt, skal etter loven avgjøres etter en konkret vurdering. I denne sammenhengen vil aksjonæravtaler som avviker fra selskapslovgivningens alminnelige regler inngå i vurderingen.

Jämtkraft AB er eid av tre svenske kommuner, men er å anse som en privat eier i industrikonsesjonslovens forstand. Som representanten sikkert er innforstått med, tillates det etter EØS-avtalen ingen forskjellsbehandling mellom norske private kraftoperatører og operatører fra andre EØS-land.

I den kongelige resolusjonen ble det konkludert med at kravet til reelt offentlig eierskap var oppfylt. Før vedtaket ble fattet foretok departementet en inngående gjennomgang av om aksjonæravtalen var i strid med industrikonsesjonsloven. Som del av denne saksbehandlingen var det nødvendig å analysere de enkelte bestemmelser som regulerte forholdet til Jämtkraft AB i sammenheng som del av den konkrete vurderingen som loven gir anvisning på.

Jeg finner grunn til å påpeke at det er selskapet Troms Kraft AS som har vært part i saken, og at Tromsø kommune er minoritetsaksjonær i dette selskapet. Departementet har lagt til grunn de vedtak som var fattet av de styrende organer i selskapet. Jeg kan også tilføye at departementet ikke på noe tidspunkt under den tre måneder lange saksbehandlingen forut for den kongelige resolusjonen mottok henvendelser fra Tromsø kommune med noen innsigelser knyttet til den aksjonæravtale som var inngått.

Saken er for lengst avsluttet i forvaltningen med et endelig vedtak av kongen i statsråd. Også i fortsettelsen vil jeg forholde meg til de styrende organer i Troms Kraft AS.

Jeg vil for øvrig understreke at jeg som statsråd arbeider for et sterkt offentlig eierskap til vannkraftressursene. Samtidig ser jeg ikke bort fra at utøvelsen av det offentlige eierskapet i enkelte av våre vannkraftselskaper i distriktene kan høste fordeler av et samarbeid med industrielle minoritetsdeltakere innenfor de rammer lovverket setter. Slike begrensede eierinnslag vil derfor på sikt kunne bidra til å styrke det offentlige eierskapet i disse selskapene. Jeg presiserer at det har vært opp til de styrende organer i Troms Kraft AS å beslutte salg av en minoritetsandel av et datterselskap.