Skriftlig spørsmål fra Per-Kristian Foss (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:233 (2012-2013)
Innlevert: 06.11.2012
Sendt: 07.11.2012
Besvart: 16.11.2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Per-Kristian Foss (H)

Spørsmål

Per-Kristian Foss (H): Under høringen i Stortinget 06.11.12 av "Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene" kom det frem at den lovpålagte retten til å få helsehjelp ikke fungerer i mange kommuner.
Hvordan har departementet sikret seg at helsehjelp for de berørte etter 22. juli blir gitt?

Begrunnelse

Det vises blant annet til at det er tildelt betydelige skjønnsmidler til kommunene for å møte 22. juli-hendelsene og de berørtes behov for psykososial hjelp.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Tilbakemeldingene og informasjonen som ble gitt fra den Nasjonale støttegruppen under høringen i Stortinget 6. november viser på ny og med all tydelighet omfanget av det traumet de rammede og deres pårørende og etterlatte ble påført 22. juli i fjor. Mange var påført alvorlige fysiske skader og fikk behandling. Samtidig ble det tidlig klart at en annen stor utfordring ville være å tilby alle med behov nødvendig psykososial oppfølging. Det er spørsmål rundt denne oppfølgingen som i første rekke ble reist av støttegruppen under høringen i Stortinget.

Helsedirektoratet ble 22. juli i fjor bedt om å ta det koordinerende ansvaret for beredskapssituasjonen i helsetjenesten knyttet til hendelsene. I de påfølgende dagene ble det etablert kontakt med landets fylkesmenn for å sikre beredskap og kjennskap til nasjonal veiledning om psykososiale tiltak i alle landets kommuner. Det ble opprettet et samarbeidsorgan for å sikre enhetlige og faglig forankrede råd og føringer og etablert en ekspertgruppe med deltagere fra landets fremste fagmiljøer på feltet. I tillegg ble det opprettet et eget prosjekt for helsemessig, og ikke minst psykososial oppfølging, i Helsedirektoratet. Dette prosjektet er fortsatt operativt.

På bakgrunn av anbefalinger om å benytte de ordinære tjenestene, ble hovedansvaret for oppfølgingen av de som ble rammet av terrorhandlingene lagt til kommunene. En viktig del av oppfølgingsarbeidet fra de sentrale helsemyndighetene har bestått i å bistå landets kommuner. Den nyutviklede ”Veilederen for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer” ble distribuert, og arbeidet med å implementere veilederen har hatt høy prioritet. I tråd med veilederen ble det lagt til grunn at kommunene skulle innta en proaktiv holdning overfor de rammede og berørte, samt opprette en primær kontaktperson for å sikre kontinuitet i oppfølgingen. Faglige råd og veiledning tilpasset denne hendelsen spesielt er i tillegg i flere omganger distribuert til landets kommuner via fylkesmennene. Det ble tidlig avholdt en egen fagdag om den psykososiale oppfølgingen, og det ble utviklet og distribuert et eget kartleggingsskjema for vurdering og overvåkning av psykiske reaksjoner og helseplager hos de som oppholdt seg på Utøya. Til spesialisthelsetjenesten, som på ordinær måte skal sørge for tjenester til de som har behov for spesialisert helsehjelp, er det sendt ut særskilt informasjon om prioritering og oppfølging av de rammede.

For å kunne følge opp og støtte kommunenes oppfølging, er det gjennomført to kartlegginger hvor kommunene er bedt om å gjøre egne vurderinger av arbeidet. Kartleggingene har ikke hatt som formål å evaluere, men bidra til å videreutvikle supplerende tiltak fra sentrale helsemyndigheter. Samtidig er det iverksatt flere forskningsprosjekter - deriblant Utøyastudien - som gjennomføres som intervjuer utført av kvalifisert helsepersonell. Dersom udekket hjelpebehov oppdages i forbindelse med intervjuene, blir det iverksatt tiltak for å sikre at hjelp blir gitt.

Helsemyndighetene har etter 22. juli inntatt en aktiv og operativ rolle. Som et supplement til den hjelp som ytes gjennom de ordinære helse- og omsorgstjenestene er det avholdt en rekke samlinger for etterlatte, overlevende og deres pårørende. I samarbeid med landets fremste fagmiljøer med kompetanse på sorg og krisepsykologi har Helsedirektoratet spilt en sentral rolle i gjennomføringen av slike samlinger. Tilbakemeldinger viser at dette er opplevd som et verdifullt bidrag for de som har deltatt.

Det er bevilget betydelige beløp for å dekke kostnader og merutgifter som følge av 22. juliangrepene, og det er i spørsmålets begrunnelse vist til at det er bevilget skjønnsmidler til kommunene. Midlene er bevilget til dekning av ekstraordinære utgifter til psykososial oppfølging i kommunene etter 22. juli, og skal på lik linje med øvrige bevilgninger etter 22. juli kompensere for merutgifter som har fulgt av angrepene. Landets kommuner ble i ulik grad berørt, og bevilgningen skal bidra til å sikre at enkeltkommuner som er særlig berørt settes i stand til å ivareta sitt oppfølgingsansvar på en god måte. Uavhengig av denne bevilgningen har den enkelte kommune det lovpålagte ansvaret for å yte nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

Hendelsene 22. juli var av et omfang og en karakter som medførte behov for å iverksette en rekke system- og kompetansemessige tiltak. Det er likevel viktig å understreke at ansvaret for selve tjenesteytingen for disse pasientene, som for andre pasienter, ligger i den enkelte kommune og hos de regionale helseforetakene. Den enkelte innbyggers rettigheter til helse- og omsorgstjenester er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven. Den som opplever at bestemmelsene i denne loven blir brutt, kan klage til Fylkesmannen. Dette er det ordinære sikkerhetsnettet som skal sikre alle borgere de helse- og omsorgstjenester de har krav på. Kompetansen til å gå inn i enkeltsaker og vurdere om krav til forsvarlig tjenesteyting, eller andre lovkrav er brutt, ligger hos tilsynsmyndigheten. På tross av dette har departement og direktorat fulgt opp alle bekymringsmeldinger og varsler om svikt som har tilflytt disse, gjennom kontakten med støttegrupper, de avholdte samlingene mv. Oppfølging har skjedd ved at Helsedirektoratet har kontaktet aktuelle kommuner gjennom de respektive fylkesmenn. Denne form for oppfølging av enkeltsaker kan ikke erstatte de ordinære systemer som skal sikre forsvarlige tjenester.

Helsesektoren har fått mange gode tilbakemeldinger på sin innsats i den akutte fasen etter 22. juli. Samtidig er det ingen tvil om at også helsesektoren har mye å lære av hendelsene. En rekke av lærings- og oppfølgingspunktene i helsesektorens egen gjennomgang og 22. julikommisjonens rapport omhandler ulike aspekter ved den psykososiale oppfølgingen. Det pågår nå et omfattende oppfølgingsarbeid for at helsesektoren skal lære mest mulig av denne hendelsen.