Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:235 (2012-2013)
Innlevert: 06.11.2012
Sendt: 07.11.2012
Besvart: 16.11.2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Vil statsråden foreta en gjennomgang av rutinene for å sikre at tilbudet som blir gitt til innsatte i norske fengsler, er forsvarlig?

Begrunnelse

Flere rusmisbrukere som har blitt satt i fengsel har opplevd at deres daglige medisiner har blitt tatt fra dem. Eksempel på medisinering er medisin for bipolare lidelser, angst og depresjon. Medikamentene blir tatt fra pasienten av sykehuslegen uten en vurdering fra pasientens fastlege. Dette bidrar til en forverring av den innsattes helsetilstand.
Undertegnede regner med at det påligger en plikt til å sørge for riktig og nødvendig pasientbehandling, også for denne gruppen.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Mennesker som sitter inne i norske fengsler er en særlig sårbar gruppe. Mange innsatte har rusproblemer og sliter med psykiske lidelser. Jeg hadde anledning til å besøke Oslo Fengsel, avdeling Stifinner'n, i forbindelse med deres 20-årsjubileum. Her fikk jeg snakket med flere innsatte direkte og lytte til deres historier og livssituasjon. Møtet med de innsatte gjorde sterkt inntrykk.

Alle innsatte i norske fengsler har de samme rettighetene til helse- og omsorgstjenester som befolkningen for øvrig. Vertskommunen for det enkelte fengsel har ansvar for å tilby innsatte nødvendige helse- og omsorgstjenester. Videre er det det regionale helseforetaket i den regionen fengselet geografisk er plassert i, som har ansvaret for å tilby forsvarlige spesialisthelsetjenester.

Fengselslegen overtar fastlegerollen for de innsatte og har ansvaret for å foreta den medisinskfaglige vurderingen av om innsatte har behov for legemidler. Det vil ofte være hensiktsmessig for fengselshelsetjenesten ved fengselslegen - etter samtykke fra pasient/innsatt - å ha en dialog med fastlegen om dette. Dersom en innsatt tar legemidler rekvirert av lege i spesialisthelsetjenesten, er det spesialisthelsetjenesten, ofte i samarbeid med fengselslegen, som tar stilling til videre forskrivning av legemidler.

Den problemstillingen som representanten Kjos tar opp er jeg ikke kjent med og forutsetter at helsetjenesten i fengsel opptrer på den måten som er beskrevet ovenfor.

Avslutningsvis kan jeg orientere om at Helsedirektoratet innen kort tid vil utgi en revidert utgave av veilederen for fengselshelsetjenesten der også legemiddelhåndtering vil bli omtalt.