Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:236 (2012-2013)
Innlevert: 06.11.2012
Sendt: 07.11.2012
Besvart: 13.11.2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Jeg viser til spørsmål i Stortingets spørretime 24.10.2012 om ekspressbusser. Politisk rammeverk for fylkeskryssende bussruter ligger i SDs rundskriv N-2/2003 som gir føringer om fri etablering av slike ruter. Ihht. EUs kollektiv-transportforordning som Norge har sluttet seg til gjennom EØS-avtalen er Yrkestransportloven endret slik at kollektiv-transport skal ut på anbud.
Vil statsråden utarbeide nytt rundskriv som understreker at fri etableringsrett omfatter transport av passasjerer også i fylker som passeres?

Begrunnelse

At kollektivtransport som prinsipp skal anbudsutsettes er i tråd med FrPs politikk. I hovedsak fører anbudsutsetting til bedre tilbud for kunder/brukere. Det er like fullt viktig å sørge for at rammebetingelsene for den viktige transportoppgaven som dagens ekspressbusser løser med god distrikt-; kollektiv-; og miljøeffekt ikke svekkes.
Denne effekten er godt beskrevet av SD i høringsnotat fra FAD om forslag til forskrift om unntak fra konkurranselovens § 10 i Lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven). Foreslått unntak gjaldt samarbeid om drift av kommersielle fylkeskryssende bussruter.
I høringsnotatet er inntatt e-post datert 28.2.2008 fra SD der det bl.a. heter:

"Ved Samferdselsdepartementets rundskriv N-2/2003 av 13. mars 2003 ble det i praksis innført ikke-behovsprøvd etableringsadgang, fri prissetting, og fri utforming av rutetabell for fylkeskryssende bussruter, populært kalt ekspressbussruter. Denne omreguleringen av markedet har sammenfalt med en positiv utvikling med vekst i ekspressbussbransjen. Selv om dereguleringen har gjort muligheten for samordning med annen kollektivtransport langt svakere, synes gevinstene klart å overgå de ulemper man har sett. Fri tilpasning av ekspressbusstilbudet gjør at foretakene står friere til å utnytte virkemidler for å vinne kundens gunst. Virkemidler kan være lavere pris, bedre tilgjengelighet, endret stoppemønster, raskere fremføringstid, bedre markedsføring osv. Dette har ført til økt konkurransekraft overfor andre transportformer. I noen tilfeller har omreguleringen ført til konkurranse mellom flere ekspressbussruter på samme strekning. Konkurranse vil normalt føre til at ekspressbussforetakene forsterker kundefokuset."

Marit Arnstad (Sp)

Svar

Marit Arnstad: Det er fylkeskommunene og Oslo kommune som har det formelle ansvaret for hvilket tilbud man ønsker i det lokale kollektivnettet, innenfor de økonomiske rammer man rår over.
Fylkeskommunene har hatt adgang til å benytte anbud ved kjøp av lokale kollektivtran- sporttjenester med buss og rutebåt siden 1994, og anbud har også i stor grad blitt tatt i bruk over hele landet. Ved iverksetting av den såkalte kollektivtransportforordningen fra 1. januar 2011, er det satt en frist til desember 2019 før alle kontrakter om enerett og/eller godtgjøring skal være basert på konkurranseutsetting. Det er dog noen unntak fra kravet om konkurranseutsetting bl.a. for kontrakter av mindre verdi eller der kontrakten inngås med mindre foretak. For kontrakter som inngås uten konkurranse- utsetting gjelder likevel krav om at tildeling skal skje på en åpen måte med krav til publisering som gir også andre anledning til å melde sin interesse. Departementet har i rundskriv informert fylkeskommunene og Oslo kommune om gjennomføring av kollektivtransportforordningen og innholdet i den.
Etablering av fylkesoverskridende ekspressbussruter har vært unntatt fra behovs- prøving siden 2003. Dette bygger på en forutsetning om at rutene er kommersielle og ikke bygger på eneretter eller godtgjørelse. Ruter innenfor Oslo/Akershus regnes som ett lokaltrafikkområde og omfattes ikke av unntaket. Med sistnevnte forbehold er det m.a.o. fri adgang til etablering av kommersielle ekspressbussruter. Selv om fylkes- kommunene som sitter med delegert løyvemyndighet formelt sett skal godkjenne rutetider og takster, avgjør busselskapene i realiteten selv hvilke frekvens og takster man ønsker å tilby, ut fra rene kommersielle vurderinger. Som utgangspunkt vil den enkelte operatør av slike ruter stå fritt til å bestemme sitt stoppemønster og dermed velge hvilke lokale strekninger han vil betjene underveis. Ved tildeling av løyve til slike ruter kan imidlertid berørte fylkeskommuner sette vilkår som innebærer forbud mot lokaltrafikk på angitte strekninger. Dette vil være aktuelt hvor det går parallelle ruter som fylkeskommunen har inngått avtale med andre om plikt til rutetransport mot godtgjøring og/eller enerett.
Det er også mulig for fylkeskommunen å inngå avtale med operatør av en gjennom- gående ekspressbussrute om plikt til å betjene definerte lokale strekninger underveis med godtgjøring og/eller enerett. Fremgangsmåten for å inngå en slik avtale vil være den samme som etter kollektivtransportforordningen.
Om ønskelig vil fylkeskommunene kunne utforme tilbudet på lokaltransport som ikke inkluderer tilbud på tidspunkt hvor eksisterende ekspressrute har et rutetilbud. Ekspressbussen vil da etter omstendighetene kunne utføre lokaltrafikk på aktuelle frekvenser. Utfordringen med dette er at ekspressbussrutene ikke er pålagt en plikt, og at tilbudet derfor kan endres på kort varsel.
Etter gjeldende forvaltningssystem har fylkeskommunene ansvar for organisering og kjøp av lokal kollektivtransport. Jeg mener det vil samsvare dårlig med gjeldende system dersom departementet skulle gi fri adgang for ekspressbusser til å drive parallell lokaltrafikk gjennom de fylker ruta går gjennom, ettersom det vil kunne ha direkte negativ økonomisk innvirkning på de avtaler fylkeskommunene har inngått om lokaltransport.
Jeg ser derfor ingen grunn til å endre gjeldende praksis mht. vilkår som gjelder for etablering av ekspressbussruter utover det som følger av Rundskriv N-2/2003.