Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:237 (2012-2013)
Innlevert: 06.11.2012
Sendt: 07.11.2012
Besvart: 12.11.2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Spørsmål

Elisabeth Vik Aspaker (H): Hva er nå status for arbeidet med inkludering av rettskrav til varer, tjenester og informasjon i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og når kan Stortinget forvente å få seg forelagt saken til behandling?

Begrunnelse

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) trådte i kraft 1.januar 2009. Formålet er å fremme likestilling og likeverd, sikre muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.
Loven ble fra start kritisert for at den ikke gir rett til tilgang til varer, tjenester og informasjon. Plikten til universell utforming i loven imøtekommer ikke alle brukerbehov. Regjeringen varslet den gang at det skal settes i gang en utredning av tilgang til varer og tjenester (herunder informasjon) rettet mot allmenheten. Denne utredningen startet for fire år siden og i 2010 ble det foretatt en ny konsekvensanalyse for å få vurdert de økonomiske konsekvensene, et arbeid som skullet ferdigstilles samme år. Ifølge Døveforbundet har Barne-, likestillings- og familiedepartementet ennå ikke sendt utredningen på høring.
Døveforbundet har engasjert seg i saken fordi Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ikke gir et diskrimineringsvern for døve og hørselshemmede så lenge rettskrav til varer, tjenester og informasjon ikke omfattes av loven.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Departementet jobber med å se på ulike muligheter for å styrke tilgangen til varer, tjenester og informasjon for personer med nedsatt funksjonsevne. Som det vises til i brevet fra stortingsrepresentanten har departementet foretatt en utredning av mulige tiltak for å sikre tilgangen til varer og tjenester for personer med nedsatt funksjonsevne. I forbindelse med utredningen ble det innhentet en analyse av kostnadene ved å innføre en plikt til å tilrettelegge tilgangen til varer og tjenester i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Denne analysen er tilgjengelig på BLDs nettsider:

http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Rapporter/2010/virkninger_av_styrket_tilgang_til_varer_og_tjenester.pdf.

Analysen viser at det er svært vanskelig å vurdere kostnader ved en slik lovendring.

Etter at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven kom på plass i 2009 har regjeringen iverksatt flere tiltak som vil bidra til å sikre en likeverdig tilgang til varer og tjenester for personer med nedsatt funksjonsevne. Vi sendte nylig ut på høring forslag om forskrift til diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 11 om universell utforming av IKT. Regjeringen jobber med satsingen på digitalt førstevalg, som vil styrke mulighetene for elektronisk kommunikasjon med det offentlige, herunder helsevesenet. Digitalisering av medier og kino har ført til økt tilgjengelighet til nyheter og kulturuttrykk. Samtidig vil utbygging av nødnettet medføre nye muligheter for kommunikasjon med nødetatene.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gir allerede i dag et vern mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Hørselshemmede og døve er omfattet av lovens diskrimineringsvern. Forbudet mot indirekte diskriminering innebærer en viss plikt til å iverksette aktive tiltak og tilrettelegge for å sikre reell likebehandling. Loven inneholder samtidig regler om plikt til generell og individuell tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne, herunder døve og hørselshemmede.