Begrunnelse

Forventningene til de nye Flirt-togene som skulle settes inn bl.a. på Vestfoldbanen, var store. Innkjøpet av Flirt-togene var jo tidenes største investering i Norge på jernbanemateriell.
Da togsettene kom ble det imidlertid umiddelbart reaksjoner på sittekomforten: At det er 5 seter i bredden gjør at setene er så smale at det er få personer som passer til setene. I tillegg er setene harde, og muligheten til å legge ned seteryggen er sterkt begrenset.
Reaksjonene har vært massive og høylytt negative. Mange pendlere prøvde en tid å reise med avganger der de gamle togsettene fortsatt var satt opp. Andre mener at bussen nå er blitt et bedre alternativ. Jeg pendler selv, og er enig i kritikken mot sittekomforten.
Det påhviler NSB som et statsmonopol å sørge for at dialogen med brukerne er til stede. Det er vanskelig å tenke seg at det har vært noen slik kommunikasjon i dette tilfellet. En slik mangel på kommunikasjon bør etter manges mening få konsekvenser for et selskap som forvalter så store offentlige midler.
Da jeg reiste på toget i dag, gjennomførte NSB en stor brukertilfredshetsundersøkelse.
Det var imidlertid ingen spørsmål som ga mulighet til å uttrykke noen mening om sittekomforten i Flirt-togene.
Flirt-togene er en stor investering som skal tjene jernbanen i mange år framover. Da må de bli oppfattet som attraktive. Hvis det er riktig at togreisende og pendlere oppfatter sittekomforten som et stort tilbakeskritt i forhold til tidligere togsett, bør det vurderes tiltak for å bedre komforten og oppfatningen av togsettene. NSB må også gå kritisk i seg sjøl på hvordan en slik situasjon kunne oppstå, hvis brukertilfredsheten er like dårlig som den oppfattes på reaksjoner i media.