Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:254 (2012-2013)
Innlevert: 09.11.2012
Sendt: 12.11.2012
Besvart: 20.11.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Mener statsråden at barnets beste er ivaretatt i tråd med stortingsmeldingen "Barn på flukt" når et barn etter 7 år i Norge returneres og dermed splittes fra far, og mener statsråden UNE her har sett "hen til etterarbeidene, særlig siden dette gjelder tolkningen av en vag og politisk ladet bestemmelse, i en retning som kan komme enkeltindivider til gode", jf. svar på skriftlig spørsmål i Dokument nr. 15:1564 (2011-2012)?

Begrunnelse

Saken om asylbarnet NN fra Tromsø har fått stor oppmerksomhet nasjonalt. NN er 10 år og født i Danmark. Hun kom sammen med sin moldovske mor og afghanske far til Norge i 2005. Hun har levd hele livet sitt på asylmottak, og er nå elev i femte klasse i Tromsø.
I januar 2012 fikk NNs foreldre endelig avslag på sin asylsøknad. UNE bestemte at familien skulle splittes og sendes til hvert sitt land: NN og moren til Moldova og faren til Afghanistan. NN selv har verken vært i Moldova eller Afghanistan. UNE var av den oppfatning at selv om NNs tilknytning til riket isolert sett kunne kvalifisere til opphold, tilsa en samlet vurdering at de innvandrings regulerende hensyn i saken var så vidt sterke, at oppholdstillatelse ikke burde gis.
UNEs vedtak ble brakt inn for Oslo tingrett, som i august 2012 avsa dom på at UNEs beslutninger om ikke å omgjøre tidligere vedtak om avslag på søknad om opphold på humanitært grunnlag er ugyldige. på ankefristens siste dag besluttet UNE å anke tingrettens dom. Avdelingsdirektør Jensen oppgir til Dagbladet.no 20.9. flere grunner til anken: De innvandrings regulerende hensynene er; ulovlig oppholdstid, at søkerne flere ganger har unnlatt å forholde seg til vedtak truffet av utlendingsmyndighetene i flere europeiske land, at de har oppgitt forskjellige identiteter, at de har oppgitt forskjellige asylgrunnlag og at de dermed bevisst har vanskeliggjort utlendingsmyndighetenes arbeid.
Alle disse grunnene dreier seg om forhold som NN er helt uskyldig i.
At UNE var av den oppfatning frem til januar 2012 er forståelig, men i mellomtiden har regjeringen lagt frem stortingsmeldingen "Barn på flukt".
Regjeringen ønsket i denne å tydeliggjøre hvordan bestemmelsen av barns tilknytning til Norge skal forstås.
I drøftelsen av avveiningen mellom hensynet til barnets beste og andre hensyn fremgår blant annet følgende momenter:
Det vil kunne innebære en krenkelse av barnekonvensjonen å legge avgjørende vekt på innvandringsregulerende hensyn dersom dette ikke kan anses å være forsvarlig ut fra en vurdering av hensynet til barnet.
Jo større betydning avgjørelsen har for barnets situasjon, desto mer skal til for å legge vekt på innvandringsregulerende hensyn.
Vekten av hensynet til barnets beste må bli en skjønnsvurdering basert på ulike forhold, for eksempel barnets alder, barnets integrering gjennom opphold i Norge, omsorgssituasjonen ved retur, den sosiale og menneskerettslige situasjonen ved retur mv.
"Barns beste skal bli tillagt mer vekt og også kunne trumfe innvandringsregulerende hensyn i asylsaker", sa Ap-representant Lise Christoffersen, saksordfører for stortingsmeldingen om barn på flukt, til NTB, 21.10.12.
I svar på skriftlig spørsmål til Borghild Tenden (..) skriver statsråden:

«I Meld. St. 27 (2011-2012) om barn på flukt understreker Regjeringen at både oppholdstid som asylsøker og oppholdstid etter endelig avslag teller med ved vurderingen av barns tilknytning. Det e er ikke nytt. Det fremgår klart av forarbeidene til bestemmelsen om opphold på grunn av barns tilknytning at "også oppholdstid etter at barnet har fått endelige avslag må telle med"."

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Det er som kjent Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør saker og klager etter utlendingsloven. Jeg har ikke myndighet til å gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker, og kan følgelig heller ikke uttale meg om hvorvidt utfallet av en konkret sak er korrekt.

Regelverket om opphold på humanitært grunnlag er utpreget skjønnsmessig. Hver sak er unik, og UDI og UNE tar hensyn til en lang rekke forhold. Regjeringen vil følge praksis på dette feltet nøye, og utlendingsmyndighetene er bedt om å rapportere på praksis ett år etter at meldingen ble lagt frem for Stortinget.