Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:272 (2012-2013)
Innlevert: 14.11.2012
Sendt: 15.11.2012
Besvart: 23.11.2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Den 9. november 2012 kan en lese på NRK nyheter om flere norske studenter som studerer sykepleie i USA, men som dessverre risikerer å ikke få autorisasjon og videre arbeid i Norge. Dette gjelder også andre studenter som studerer utenfor EU. Dette fordi er det er ulike krav til innhold i studiet.
Hva mener statsråden om dette, og er man villig til å se på og eventuelt gjøre det lettere for disse studentene til å praktisere sin utdanning her i Norge?

Begrunnelse

Norge anbefaler og gir studiestøtte til studenter som vil studere utenlands. Samtidig ser en at når en skal hjem igjen så er det ikke sikkert man får praktiserer denne utdanningen på grunn av ulike krav og innhold i utdanningen. I dette tilfellet og flere har man en utdanning som landet vårt sårt trenger i årene fremover. Og ikke minst, studentene er norske og kan det norske språket og kjenner vår kultur allerede. Da blir det litt spesielt at man har et system som godkjenner utdanningen i form av studiestøtte men når man skal hjem å praktisere får man en lukket arbeidsdør for å praktisere sin verdifulle utdanning.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Jeg vil innledningsvis understreke at jeg vil gi et generelt svar, som ikke er innrettet på enkeltpersoner, enkeltland eller enkelte faggrupper.

Hensikten med autorisasjon av helsepersonell i Norge er i første rekke å ivareta pasient-sikkerheten og tilliten til helsetjenesten. Kravet til autorisasjon for helsepersonell utdannet fra området utenfor EØS er at utdanningen skal være jevngod med den norske.

De forskjellige landene vil legge opp utdanningsløpene for sine helsefaglige utdanninger i tråd med de ulike nasjonale behovene og hvordan helsetjenestene er organisert. Dette gjelder også for Norge, og vi legger relativt stor vekt på helsepersonellets generalistkompetanse i vårt langstrakte, spredt befolkede land. Mange yrkesgrupper jobber selvstendig, og mange er også uten et stort faglig miljø rundt seg. Mange land har organisert helsetjenenestene annerledes, og helsepersonellets grad av selvstendighet varierer. Dette vil ofte gjenspeiles i hvordan utdanningene er lagt opp, og kan gi grunner til at utdanning og praksis ikke alltid er i samsvar med kravene i Norge.

Så til spørsmålet om hvorfor gi utdanningsstøtte til helsefaglig utdanning i utlandet. Kunnskapsdepartementet opplyser at regelverket er slik at norske studenter har en grunnleggende valgfrihet av utdanningssted og fagområde. Kravet er at utdanningen generelt skal være godkjent av Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), som likestilt med akkreditert norsk utdanning på bachelor- eller masternivå.

For helsefaglig utdanning er det noen begrensninger i valgfriheten. Det er krav om at utdanningen skal være innenfor et fagområde som krever autorisasjon etter helse-personellovens § 48 for å godkjenne utdanningen for støtte. Da utdanningene kan endres over tid, er det vanskelig å gi forhåndstilsagn om autorisasjon. Det er ikke stilt krav for utdanningsstøtten at selve utdanningen skal gi grunnlag for autorisasjon i Norge.

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) stiller, i henhold til loven, samme krav til faglig innhold og kunnskap som til tilsvarende utdanning ved norske studiesteder. Samtidig er valgfriheten tillagt stor vekt når det gjelder utdanning i utlandet. Studenter som ønsker å studere helsefag i land utenfor EU/EØS, og som ønsker å praktisere yrket i Norge etterpå, har et ansvar for å undersøke det faglige innholdet ved utdanningsstedene med tanke på autorisasjon.

Både SAK, Lånekassen, NOKUT og ANSA har informasjon om dette på sine nettsider. På SAKs nye nettside er det informasjon om at en ikke automatisk får autorisasjon i Norge selv om en har studert i utlandet med støtte fra Lånekassen.

Ordningene for godkjenning av helsepersonell er en viktig sak, som i første rekke er innrettet på pasientsikkerheten. Helse- og omsorgsdepartementet er i ferd med å vurdere regelverket for godkjenning av helsepersonell som har sin utdannelse fra land utenfor EU/EØS.