Skriftlig spørsmål fra Siv Aida Rui Skattem (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:273 (2012-2013)
Innlevert: 15.11.2012
Sendt: 15.11.2012
Besvart: 23.11.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Siv Aida Rui Skattem (FrP)

Spørsmål

Siv Aida Rui Skattem (FrP): Vil justis- og beredskapsministeren foreta en gjennomgang av regelverket og rutiner knyttet til bruk av glattcelle (politiarrest)?

Begrunnelse

Fra tid til annen kommer rystende oppslag i mediene der bruken av glattcelle fremstår som uheldig. Det er mange tilfeller der mindreårige blir plassert i glattcelle, personer blir sittende lengre i glattcelle enn 48-timers regelen tilsier, eller det inntreffer uheldige og tragiske hendelser under opphold i glattcelle.
Gjentatte ganger har den norske praktiseringen av politiarrest fått internasjonal kritikk. Så vel Europarådets torturkomité som FNs torturkomité og FNs barnekomité har kritisert Norge for å bryte internasjonale konvensjoner. Også Advokatforeningen har ytret seg sterkt kritisk til Norges bruk av glattcelle. I perioden januar - oktober 2011 skal 2885 personer ha sittet utover 48 timer i glattcelle, av disse var det 28 barn under 18 år.
Bruken av glattcelle er igjen aktualisert gjennom to dagsaktuelle saker fra Trøndelag. I den ene saken ble en kvinne som ringte nødnummeret, og derved bidro til å redde en mann fra å drukne i Trondheim, anbragt i glattcelle. Politiet mener dette var riktig handlemåte i den aktuelle situasjonen. En slik praksis kan imidlertid medføre at allmenheten blir redde for å varsle i fra ved ulykkeshendelser.
I den andre saken som er dypt tragisk, endte glattcellebruken med at den innbragte tok sitt eget liv i cella. Dessverre er dette ikke en enkeltstående hendelse. I perioden 1993?–?2001 (9 år) døde 36 personer i glattcelle, i gjennomsnitt fire hvert år.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Forskrift om bruk av politiarrest ble gitt ved Kronprinsregentens resolusjon av 30. juni 2006 med hjemmel i Straffeprosesslovens § 183. Formålet med forskriften er å regulere bruk av politiarrest, og å gi et samlet regelverk for opphold og forholdene i arresten. Det er gitt regler for overføring av innsatte fra politiarrest til fengsel, og regler om tilsynsordning, innsattes rett til underretning av pårørende og forsvarer, helsetilsyn, hygiene m.v. Forskriften danner grunnlag for de rutinene politiet skal følge når personer blir innsatt i og oppholder seg i politiets arrestlokale. I rundskriv av 15. august 2006 til politimestrene har Politidirektoratet gitt nærmere omtale og beskrivelse av disse rutinene.

En av de viktigste oppgavene for Politidirektoratets generelle tilsyn med virksomheten i politidistriktene er arresttilsynet. Denne tilsynsplikten er nedfelt i arrestforskriften. Direktoratets tilsyn skjer i samarbeid med den stedlige statsadvokaten. Tilsynet tilrettelegges med en målsetning om at politiarrestene skal innrettes og driftes i tråd med gjeldende regelverk. Tilsynet skal videre bidra til å sikre at arrestfunksjonen i politiet holder tilstrekkelig høyt kvalitetsnivå. Det primære målet er å sørge for at innsatte blir tatt hånd om i henhold til gjeldende lov- og regelverk. Derfor er det et sentralt tema under tilsynene å understreke betydningen av gode holdninger og høy etisk standard blant politiets personale som arbeider i arresten. Politidistriktene pålegges å tilrettelegge og gjennomføre holdningsskapende arbeid med arrestfunksjonen.

Jeg mener at regelverket om politiets arrest i dag er tilfredsstillende, men med ett unntak. Jeg ser behovet for å innarbeide spesielle regler i arrestforskriften om behandlingen av mindreårige personer som innsettes i politiets arrest. Det er flere spesielle hensyn å ta når politiet får barn og unge mellom 15 -18 år i arrestlokalet for å begrense påkjenningen ved frihetsberøvelsen. Justis- og beredskapsdepartementet vil derfor innen kort tid igangsette et arbeid med å ta inn særskilte regler i forskriften om ivaretakelse av barn og unge som blir innsatt i politiarrest.