Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:298 (2012-2013)
Innlevert: 20.11.2012
Sendt: 21.11.2012
Besvart: 30.11.2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Vil statsråden sørge for at det blir brukt skjønn og individuelle vurderinger i saker som omhandler oppmøteplikt for utdeling av metadon, slik at utilsiktede virkninger unngås?

Begrunnelse

Avisa Nordland skriver 19.nov om en LAR-bruker som har vært fri fra narkotikamisbruk i over 10 år. Denne kvinnen har nå etablert seg med familie, fast jobb og egen bolig. Nå har LARiNord vedtatt en innstramming for apotekenes adgang for utlevering av metadon. Denne innstrammingen som har som intensjon å hindre illegal omsetning av metadon viser seg å ha betydelig utilsiktede ulemper for blant annet denne brukeren. Den nye situasjonen har nå ført til at brukeren har måttet sykemelde seg. Avisen skriver videre at det har funnet sted et møte mellom LARiNord og bruker da brukeren ønsket å få på plass en individuell avtale. Det har ikke latt seg ordne. Jeg mener det må være mulig å gjøre fornuftige og skjønnsmessige vurderinger som bidrar til at man hindrer illegal omsetning på den ene siden, men som samtidig ikke bidrar til å skyve velfungerende LAR-brukere ut av arbeidslivet. Jeg reagerer på at de ulike helseforetakene på denne måten åpenbart praktiserer regelverket ulikt og brukerne ikke blir involvert i prosesser når rutiner blir endret. Jeg oppfordrer derfor statsråden til å sørge for at det utvises skjønn i slike saker slik at vi kan ta vare på de som lykkes gjennom LAR systemet istedenfor å legge sten til byrden.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Som representanten Kjos er opptatt av i sitt spørsmål, er det viktig å ta hensyn til rusavhengige sine egne ønsker og den situasjon den enkelte er i, når man skal tilrettelegge tjenestene – i dette tilfellet i legemiddelassistert rehabilitering (LAR).
Utlevering av LAR-legemidler gjøres i Norge i dag fra mange ulike steder. Statusrapporten over LAR i helseforetakene for 2011 fra SERAF (Senter for rus- og avhengighetsforskning ved UiO) viser at litt under 50 prosent av alle pasientene i LAR henter sine legemidler på apotek, at om lag 30 prosent får sine legemidler gjennom kommunale tjenester, at ca. 17-18 prosent får sine legemidler i bo- og behandlingssentre, i sykehus, i fengsler og annet, og at ca. 5 prosent henter sine legemidler ved de lokale LAR-sentrene. Utleveringsstedene av LAR-legemidler varierer imidlertid avhengig av hvor i landet slik utlevering skjer.
Det er i dag om lag 7 000 pasienter inkludert i LAR. Vi vet at noen av de legemidlene som utleveres til LAR-pasienter blir omsatt på det illegale markedet. Vi har de senere årene registrert at man har funnet metadon i blodet ved en ikke ubetydelig andel av de rusavhengige som har dødd av overdose. Det er derfor svært viktig å sørge for at alle utleveringer blir foretatt på en slik måte at det er så liten risiko som mulig for lekkasje av LAR-legemidler til det illegale markedet. På den annen side er det også viktig å etablere utleveringsordninger basert på et tillitsfullt forhold til den enkelte LAR-pasient, der forholdene tilsier dette.
Da legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ble forskriftsfestet i 2010, ga samtidig Helse-direktoratet ut Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet. I denne retningslinjen er det en egen omtale av utleveringssted i LAR. Her fremgår det blant annet at utlevering av legemiddel i LAR bør sikres ved gode rutiner for kommunikasjon mellom behandler og utleveringssted, at det bør utarbeides skriftlige rutiner for utlevering og føres journal for kontakten mellom utleverer og pasient. Retningslinjen beskriver nærmere prosedyre for kontroll og henting av substitusjonslegemiddelet. Jeg legger derfor til grunn at denne nasjonale retningslinjen følges. Eventuelle avvik fra en slik retningslinje skal kunne begrunnes.
Det er også utarbeidet en egen veileder for apotekenes arbeid med LAR. Denne veilederen danner også grunnlaget for utarbeidelse av retningslinjer for utlevering av substitusjonslegemidler i andre virksomheter.
Jeg har blitt orientert om utleveringsordninger i Helse Nord RHF. I mai 2012 ble det meldt en rekke bekymringsmeldinger til LAR avd. Bodø fra apotek, pårørende, primærhelsetjeneste og ulike kommunale samarbeidspartnere om illegal omsetting av LAR- legemidler til tredjepart.
Ved nærmere undersøkelse og i dialog med ulike apotek ble det avdekket brudd på prosedyre og retningslinje i form av at flere pasienter ikke inntok legemiddel under tilsyn på hentedag. Helse Nord viser videre til at det ikke forelå godkjenning fra medisinsk ansvarlig lege i LAR om dette. Det ble da presisert overfor samtlige apotek, kommunale hjemmetjenester og andre relevante samarbeidspartnere, at de måtte rette opp sin praksis i henhold til gjeldene retningslinjer.
Helse Nord har videre orientert om at denne saken i hovedsak gjaldt pasienter som var videreført til kommunal oppfølging, og at LAR derfor ikke hadde oversikt over omfanget av berørte pasienter. De LAR-pasientene som var kjent, ble informert fra LAR, men dessverre fikk ikke alle informasjon om endringen før den trådte i kraft. LAR avd. Bodø har i sin orientering tatt selvkritikk på at ikke alle pasienter ble orientert om dette, og har gitt uttrykk for dette både ovenfor pasientene, helsetilsynet i fylket og media.
Avslutningsvis viser Helse Nord til at de fleste pasienter i LAR må innta legemidler under tilsyn, men at det er et stort potensial for å legge til rette for utleveringsordninger som sikrer at den enkelte pasient skal kunne forholde seg til jobb, skole og lignende mens de er i LAR-behandling. Slik utlevering kan skje via apotek, hjemmetjeneste, legekontor eller det som praktisk lar seg gjennomføre for den enkelte pasient.