Skriftlig spørsmål fra Monica Carmen Gåsvatn (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:301 (2012-2013)
Innlevert: 20.11.2012
Sendt: 21.11.2012
Besvart: 30.11.2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Monica Carmen Gåsvatn (H)

Spørsmål

Monica Carmen Gåsvatn (FrP): I Sarpsborg kommune vil totalt fire ulike tiltak innen rusomsorgen, blant annet hasjavvenningskurs for ungdom, stå i fare for å bli lagt ned, fagkompetansen kan gå tapt og målgruppen blir stående uten fullverdig tilbud fra årsskiftet.
Mener helseministeren dette er en fornuftig samfunnsøkonomisk tilnærming til rusfeltet, og hva har helseministeren tenkt å gjøre for å sikre at unge rusavhengige får hjelp til å komme ut av sin situasjon?

Begrunnelse

Sarpsborg kommune må kutte 3,1 millioner kroner innen rusomsorgen i 2013 på grunn av at et tilsvarende øremerket beløp er fjernet fra statsbudsjettet.
Sarpsborg kommune startet høsten 2011 avvenningskurs for unge hasjrøykere. Det ble holdt ett kurs i 2011 og to i 2012. Siste kursrunde avsluttes i november 2012. Til sammen har kursene bidratt til at 25 ungdommer mellom 18 og 26 år har blitt rusfrie. Kommunen har også planer om å sette i gang med hasjavvenningskurs for ungdom under 18 år.
Et av tiltakene er «Ut av rus inn på tunet». Inn på tunet- tjenester (også kalt grønn omsorg og grønn arbeid) er et tilbud om aktiviteter tilpasset ulike målgrupper. Med gårdsdrift, dyr og natur som ramme er målet mestring og en bedre hverdag for brukerne. I Sarpsborg kommune er Inn på tunet tilbudet rettet mot ungdom mellom 18 og 30 år med et definert rusproblem og har et særlig fokus på kvinners behov.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Representanten etterspør hvordan regjeringen vil følge opp arbeidet i kommunene etter at Opptrappingsplanen for rusfeltet er avsluttet, herunder spørsmålet om øremerking av tilskudd til kommunene.
Innledningsvis vil jeg presisere at det er kommunene etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester som skal sørge for at alle som oppholder seg i kommunen tilbys forsvarlige og nødvendige helse- og omsorgstjenester. Det er den enkeltes behov for hjelp som vil avgjøre type tjenestetilbud og omfanget av tjenestetilbudet. Mangfoldet i omsorgstjenestens brukergruppe, både når det gjelder alder og hjelpebehov, tilsier at kommunene til en hver tid må tilby et bredt spekter av tilbud.
Å innlemme tilskuddet til kommunalt rusarbeid i kommunenes frie inntekter endrer ikke kommunes ansvar.
Tilskudd til kommunalt rusarbeid har vært en øremerket ordning på statsbudsjettet siden 2005. Overføring av tilskuddet til kommunalt rusarbeid til kommunenes frie inntekter ble varslet ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2008. Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2008 sluttet Stortinget seg til forslaget om å innlemme det øremerkede tilskuddet til kommunalt rusarbeid (kap. 763, post 61) fra 1.1.2011. Regjeringen har derfor, i tråd med Stortingets vedtak, foreslått å innlemme 333 mill. kroner av dagens tilskudd til kommunalt rusarbeid i kommunenes frie inntekter. Bevilgningene forsvinner ikke, men inngår i kommunenes frie inntekter.
Regjeringen la 22. juni fram en egen stortingsmelding om rusmiddelpolitikken, Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! I meldingen legger regjeringen til grunn at tjenester til personer med rusproblemer skal utvikles i tråd med samhandlingsreformen, og at oppfølgingen av personer med rusproblemer i hovedsak skal skje gjennom de ordinære helse- og omsorgstjenestene - og ikke som særomsorg.
Finansiering gjennom frie inntekter sikrer at pengene i større grad brukes til tjenester, og ikke bindes opp i administrasjonskostnader. Det mener jeg er god samfunnsøkonomi. Samtidig vil det alltid være kommuner som kommer bedre/dårligere ut, som en følge av at man går fra en søknadsbasert ordning som treffer et skjønnsmessig utvalg av kommunene til en fordeling gjennom kommunenes inntektssystem.
Mange mennesker med rusproblemer har behov for tjenester fra flere ulike kommunale aktører. Det er et mål at kommunene kan se velferdsoppgavene i sammenheng og integrere det kommunale rusarbeidet i det ordinære tjenesteapparatet. Ved å innlemme tilskuddet inviterer vi politikerne lokalt til å prioritere tjenester til personer med rusproblemer i det ordinære tjenesteapparatet. Jeg føler meg trygg på at kommunene er sitt ansvar bevisst overfor denne brukergruppen, på lik linje med andre brukergrupper.
Regjeringen er opptatt av å sikre gode økonomiske rammer for kommunene, slik at det kommunale rusarbeidet kan utvikles videre. Fra 2005 til 2012 er kommunesektorens frie inntekter økt reelt med nær 32 mrd. kroner. For 2013 foreslås de frie inntektene økt med 5 mrd. kroner regnet fra inntektsnivået i 2012 i Revidert nasjonalbudsjett 2012.
Vi har også foreslått at 100 mill. kroner av dagens tilskudd til kommunalt rusarbeid videreføres til kompetansehevende tiltak og utvikling av gode samhandlingsmodeller.
Deler av disse midlene vil kunne gå til å videreføre eksisterende prosjekter. Videre vil vi understøtte kommunenes arbeid på feltet gjennom en egen veileder for lokalt rusarbeid og psykisk helsearbeid for voksne i kommunen, som utarbeides av Helsedirektoratet.