Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:306 (2012-2013)
Innlevert: 21.11.2012
Sendt: 22.11.2012
Besvart: 30.11.2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): På Dagsrevyen i går var det en reportasje om et forholdsvis stort og fritt forbruk av illegale rusmidler blant dem som er til rusavvenning på OUS. Dette fører til at oppholdet ved rusinstitusjonen har lite effekt.
Har statsråden planer om å se på retningslinjene og regelverket i forhold til rusbehandling slik at det ikke vil være mulig å ta med seg og bruke illegale rusmidler mens man er i aktiv behandling?

Begrunnelse

Motivasjon for å bli rusfri er nødvendig for å lykkes med behandlingen. Det er vanskelig å finne denne motivasjonen om det er så lett tilgang til illegale rusmidler, liten kontroll og man fritt kan komme og gå som man vil. Da er det mange som er til behandling her i Oslo som oppsøker eller blir oppsøkt av rusmiljøene.
Tidligere pasienter og ansatte forteller om en tilnærmet fri flyt av narkotiske stoffer, kjøp og salg av narkotika og hyppige overdoser på en av landets største institusjoner for rusavhengige ved Oslo Universitetssykehus.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Reportasjen på Dagsrevyen som representanten Hjemdal viser til i sitt spørsmål ga et urovekkende bilde av en situasjon på en behandlingsinstitusjon for rusavhengige ved Oslo universitetssykehus (OUS).
Jeg er enig med representanten Hjemdal i at det kan være vanskelig for rusavhengige å finne motivasjon til å bli rusfri under et behandlingsopphold hvis det er lett tilgang på rusmidler ved institusjonen. Det er et mål for alle som er i rusbehandling å bli rusfrie eller få kontroll over eget rusmisbruk/ rusavhengighet og dermed mestre eget liv på en tilfredsstillende måte.
Det er ikke akseptabelt at pasienter opplever at det er rusmidler på den institusjonen de mottar behandling. Samtidig vet vi at noen pasienter under rusbehandling ruser seg i løpet av behandlingstiden. Over tid vil denne problemstillingen dukke opp ved alle typer behandlingsinstitusjoner – det være seg langtids behandlingsinstitusjoner som kollektiver eller korttids behandlingsintensive døgninstitusjoner eller for pasienter under poliklinisk behandling. Her er det viktig å skille mellom det at pasienter i løpet av behandlingsperioden har et tilbakefall ved å ruse seg utenfor institusjonen, og det å ta med rusmidler inn på institusjonen. Den sistnevnte problemstillingen kan være særlig belastende for andre pasienter ved institusjonen. Likevel vil begge disse problemstillingene være utfordringer som personalet ved den enkelte institusjon må finne faglige løsninger på.
Det å hjelpe den enkelte rusavhengige under behandling til å lære og motstå fristelser til å ruse seg er noe av kjernevirksomheten ved enhver behandlingsinstitusjon for rusavhengige. Alle institusjoner skal ha rutiner og faglige metoder for å kunne hjelpe pasientene med slike problemstillinger. I tillegg kan det nevnes at Helsedirektoratet nå arbeider med revidering av gjeldende forskrift om gjennomføringsregler for heldøgnsinstitusjoner blant annet på rusfeltet. Dette regelverket vil blant annet omhandle både kontrollrutiner og skjermingstiltak for pasienter som har ruset seg under oppholdet.
Når det gjelder den konkrete saken som representanten Hjemdal tar opp, er det grunn til å understreke at OUS gir gode og forsvarlige tjenester til rusavhengige. OUS har orientert meg i sakens anledning. De ble tidlig i september orientert om bekymringsfulle tilstander ved institusjonen avdeling Ung ved OUS. De meldte for 6-8 uker siden saken til Fylkeslegen der det ble bedt om tiltak i saken. Det er foreløpig ikke kommet noe tilbakemelding fra Fylkeslegen. OUS ble i forrige uke bedt om å følge opp saken overfor Fylkeslegen.
Avslutningsvis kan det nevnes at Helse Sør-Øst i løpet av vinteren 2013 vil arrangere en erfaringskonferanse om misbruk av rusmidler ved institusjoner og tilbakefall i behandling.