Skriftlig spørsmål fra Torgeir Micaelsen (A) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:320 (2012-2013)
Innlevert: 22.11.2012
Sendt: 23.11.2012
Besvart: 27.11.2012 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Torgeir Micaelsen (A)

Spørsmål

Torgeir Micaelsen (A): Hvilke ulike alternativer til regelendringer må til for å kunne gjennomføre følgende kutt i løpet av 2013: 1) stønad til enslig mor eller far (-575 mill. kroner), 2) engangsstønad ved fødsel og adopsjon (-300 mill. kroner), 3) sykepenger (-1 570 mill. kroner), 4) uførhet (-2 368 mill. kroner) 5) utbetaling av dagpenger (-500 mill. kroner)?

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Ved budsjettering av forslag til bevilgninger for regelstyrte ordninger i folketrygden legger Regjeringen i tråd med god budsjetteringsskikk til grunn anslag for utgifter og inntekter basert på framskriving og analyse av regnskapstall og demografisk utvikling. Det er ansett som god budsjetteringsskikk å ikke ta hensyn til mulige effekter av tiltak som ikke innebærer regelendringer. Effekter av tiltak som ikke strammer inn inngangskriteriet til en stønadsordning, endrer stønadsnivået eller korter ned på stønadsperioden blir derfor ikke hensyntatt i bevilgningsforslaget. Først når faktisk atferdsendring kan observeres, får det effekt på bevilgningsforslagene. Regjeringen mener denne praksisen er i tråd med kravene til realistisk budsjettering som Stortinget stiller gjennom bevilgningsreglementet.

Et eksempel på denne praksisen er reglene om oppfølging av sykmeldte som trådte i kraft 1. juli 2011. Denne regelendringen, sammen med tiltakene overfor sykmeldere, kan ha medvirket til at sykefraværet har gått ned og at andelen med gradering øker. Ved ikrafttredelsen foreslo ikke Regjeringen noen innsparingseffekt på sykepengeutgiftene av tiltakene overfor Stortinget.

For å kunne oppnå de effektene på stønadsutgiftene som angis i spørsmålet må det derfor vedtas regelendringer. Jeg ser at Fremskrittspartiet har stilt spørsmål til departementet om hva provenyet utgjør ved redusert sykelønnsperiode til henholdsvis 10, 8 og 6 måneder. For inndekning i den størrelsesorden som her fordres vil ikke en reduksjon til 8 måneder være tilstrekkelig. Netto provenyeffekt i størrelsesorden 1 500 mill. kroner kan oppnås ved å redusere perioden med rett til sykepenger til om lag 7 måneder. Videre kan en reduksjon i stønadsnivået fra 100 prosent til 80 prosent i uke 8-16 av sykmeldingsperioden gi en innsparing på om lag 1 464 mill. kroner. For dagpengeordningen vil en økning i antall ventedager fra tre til fem dager før dagpenger utbetales gi en innsparing på 135 mill. kroner. Fremskrittspartiet har bedt oss beregne innsparingen ved å endre regelverket for uførepensjon slik at det ikke innvilges uføretrygd til nye personer under 40 år med diagnosen psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser. Dette anslås å gi en nedgang i uføreutgiftene på om lag 285 mill. kroner.