Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:324 (2012-2013) Innlevert: 23.11.2012 Sendt: 26.11.2012 Besvart: 03.12.2012 av samferdselsminister Marit Arnstad
Arne Sortevik (FrP): Både vei og jernbane har omfattende vedlikeholdsetterslep. Oppdatert og systematisert kunnskap om omfang av etterslep mangler. Om det er felles basis for måling av etterslep er uklart. Veinettet er fordelt på 3 eiere; Stat, Fylkeskommune og kommuner. Det er likevel viktig at statlig myndighet ved Regjering og Stortinget har en samlet oversikt over vedlikeholds-situasjonen på samlet veinett. Vil statsråden sørge for at Stortinget jevnlig får samlet oversikt over vedlikeholdssituasjonen for vei og jernbanenett?
Marit Arnstad: Statens vegvesen har oppdatert og systematisert kunnskap om vedlikeholdsetterslepet på riksveger. Denne oversikten ble presentert i forbindelse med fremleggingen av transportetatens forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Med utgangspunkt i beregningen av vedlikeholdsetterslepet (forfallet)utarbeidet i 2012, vil Statens vegvesen følge utviklingen av vedlikeholdsetterslepet på riksvegene i forbindelse med revisjon av Nasjonal transportplan hvert fjerde år. Statens vegvesen følger også kontinuerlig opp standarden på vedlikehold, og Samferdselsdepartementet legger jevnlig fram for Stortinget tall på tilstandsutviklingen av for eksempel vegdekker ved framlegget av statsbudsjettet. Tilstanden for bruer og ferjekaier blir også systematisk registrert. Statens vegvesen arbeider med å forbedre metodikken og systematikken for tilstandskartlegging av andre vegobjekter. I samråd med fylkeskommunene har Statens vegvesen gjennom ordningen med sams vegadministrasjon for riks- og fylkesveg på regionalt nivå, kartlagt og presentert en oversikt over vedlikeholdsetterslepet på tunneler, bruer og ferjekaier på fylkesvegnettet. For å få en samlet oversikt over kostnaden for å fjerne forfallet på hele fylkesvegnettet har Vegdirektoratet etter ønske fra fylkeskommunene gitt regionvegkontorene i Statens vegvesen i oppdrag å gjennomføre en kartlegging av øvrige vegobjekter (vegoverbygging, drenering og vegutstyr) på fylkesvegnettet. Retningslinjene som er gitt for oppdraget, er identiske med de som ble gitt for de samme vegobjekter på riksveger. Dette innebærer at vedlikeholdsetterslepet på riksveger og fylkesveger blir kartlagt på samme grunnlag og med samme metodikk. Kartleggingen på fylkesvegnettet forventes å være ferdig tidlig i 2013. Det er fylkeskommunene som har ansvaret for å følge utviklingen på fylkesvegnettet. Oversikten over vedlikeholdsetterslepet som Statens vegvesen nå utarbeider på oppdrag av fylkeskommunene, gir imidlertid et godt utgangspunkt for fylkeskommunene å følge utviklingen. Hvis fylkeskommunene ønsker det, kan det være mulig å legge fram slike data for Stortinget, eksempelvis i kommuneproposisjonen.Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) har gjennomført en kartlegging av vedlikeholdsetterslepet på kommunale veger. Denne kartleggingen er imidlertid ikke gjennomført etter samme metodikk som for riks- og fylkesveger. Det er kommunenes ansvar å bygge ut, drifte og vedlikeholde det kommunale vegnettet til den standard man selv velger, og å kartlegge og følge opp vedlikeholdssituasjonen. Det er derfor ikke mulig for Samferdselsdepartementet å gi en samlet oversikt over vedlikeholdssituasjonen på hele det offentlige vegnettet.Kartlegging av vedlikeholdsetterslepet på det offentlige vegnettet vil uansett metodikk være beheftet med betydelig og varierende usikkerhet, og vil aldri kunne beregnes helt nøyaktig. Statens vegvesen mener at vedlikeholdsetterslepet målt i kroner er lite egnet som overordnet indikator for standarden på vegnettet. Den fysiske standarden i seg selv vil være en bedre indikator.Det er vanskelig å sammenligne vedlikeholdsetterslepet på veger med etterslepet på jernbane. Begrepsbruken er ikke helt den samme og resultatene av kartlegging av etterslepet brukes forskjellig. Jernbaneverket har en grov oversikt over vedlikeholdsetterslepet på jernbanen. Denne bygger på en oppdatering av en analyse gjennomført av det tyske konsulentselskapet Civity i 2010. Jernbaneverket har imidlertid ikke prioritert å utføre eksakte beregninger av vedlikeholdsetterslepet, fordi er mer opptatt av å konsentrere seg om konsekvensen av tilstanden på infrastrukturen i forhold til fastsatte mål om forsinkelsestimer, oppetid og punktlighet i togtrafikken. Teoretisk levetid er en viktig parameter ved beregning av etterslep og det er knyttet usikkerhet til fastlegging av levetiden. En teoretisk levetid vil også medføre at anleggsdeler på strekninger med lav belastning gis samme levetid som tilsvarende anleggsdeler på mer belastede strekninger – og ensidig vektlegging av alder vil derfor kunne medføre at lavtrafikkerte strekninger må prioriteres foran høytrafikkerte strekninger, selv om konsekvensen av feil er vesentlig høyere på høytrafikkerte strekninger. Fra Jernbaneverkets side har det derfor vært større fokus på konsekvensen av alderen og tilstanden på anleggsdelene.