Begrunnelse

Staten setter i dag strenge krav til kommuner og private utbyggere om klima og miljøhensyn bl.a. gjennom "RPR areal og transportplanlegging" og "Nasjonale forventninger for lokal og regional planlegging".

"Hvis vi sørger for at boliger, handel og arbeidsplasser legges nær jernbanestasjoner og andre trafikknute- punkter, vil behovet for biltransport bli mindre. Slik kan vi få reduserte bilkøer, mindre luftforurensning og lavere utslipp av klimagasser."

sa tidligere miljøvernminister Erik Solheim i juni 2011.
Store statlige institusjoner som universiteter, direktorater eller sykehus bør også underlegges de samme retningslinjer som man stiller til kommuner og private utbyggere. Men det finnes flere eksempler på at det motsatte har skjedd og skjer:

1. Nye A-hus på Lørenskog har skapt samferdselsutfordringer siden regjeringen ikke har fulgt opp med midler til t-bane til Lørenskog.
2. Det nye Sykehuset Østfold bygges inntil E6, uten jernbane og dårlig lokalisert i sammenheng med bussruter.
3. Sykehuset Innlandet HF vurderer nedlegging av de bynære sykehusene i Hamar, Lillehammer og Gjøvik og bygging av nytt sykehus bl.a. på Biri, også uten baneforbindelse.
4. Vestre Viken HF vurder å flytte områdesykehuset fra Drammen. De vurderer alternativer som Hokksund som ligger langt vest for det befolkningsmessige tyngdepunktet i helseregionen som også omfatter kommunene Asker og Bærum.

Lokalisering av store statlige institusjoner med mange arbeidsplasser og brukere, må framstå som forbilder for god miljøvennlig samordnet areal og transportplanlegging. Dessverre viser eksemplene at det motsatte skjer. Store statlige institusjoner får nybygg som skaper stor økning i transportbehov, biltrafikk og klimautslipp og ulemper for pasienter og ansatte.