Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:328 (2012-2013)
Innlevert: 23.11.2012
Sendt: 27.11.2012
Besvart: 30.11.2012 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Hva er statsrådens syn på hensiktsmessigheten av en systemoperatør for elektrisk infrastruktur offshore, og når kan vi forvente en avklaring om spørsmålet?

Begrunnelse

I tilknytning til fremleggelsen av klimameldingen, Meld. St. 21 (2011-2012), ble det sagt at regjeringen har som mål å øke bruken av kraft fra land ved nye større utbygginger. Begrunnelsen var et ønske om å redusere utslippene fra olje- og gassutvinning. Olje- og gassutvinning kan stå for ca. 30 pst. av Norges samlede gassutslipp, til tross for at ca. 40 pst. av norsk gassproduksjon allerede drives med kraft fra land. De virkemidlene regjeringen ville bruke var dels økonomiske, som eksempelvis CO2-avgiften, og dels plan- og samordningsarbeid i tilknytning til konsesjonssøknader for nye prosjekter. Det ville dessuten bli krevd at selskaper alltid vurderer kraft fra land som energiløsning, og operatørene for nye feltutbygginger på et tidlig tidspunkt må søke om tilknytning til nettet i tilfeller der kraft fra land er aktuelt.
Noen ganger kan kraft fra land være aktuelt, samtidig som økt uttak fra nettet vil forverre den regionale kraftbalansen utover det som er rimelig. Et eksempel på dette er behovet for ca. 1 TWh ny kraft til gassprosessanlegget på Nyhamna i Møre og Romsdal. Her sier den regionale kraftsystemutredningen at man med en slik utvidelse etterhvert vil komme i en situasjon hvor bare 50 pst. av behovet i fylket i et gjennomsnittsår dekkes av lokal kraft. I umiddelbar nærhet til Nyhamna, og med Nyhamna som ønsket tilknytningspunkt, planlegges havvindprosjektet Havsul 1. Dette prosjektet vil akkurat kunne dekke det økte behovet på 1 TWh på Nyhamna, og vil med 80 pst. kapasitetsutnyttelse dekke hele effektbehovet ved gassprosessanlegget.
Det er liten samordning mellom operatører offshore, som vi også ser på Utsirahøyden. Det bør derfor vurderes om det er hensiktsmessig å få på plass en systemoperatør for den elektriske infrastrukturen til havs. Nå optimaliserer og eier hvert oljeselskap det de trenger for elektrifisering basert på egne behov.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Det er først når det både er produksjon og forbruk i samme område at det er nødvendig med en systemansvarlig som sørger for at det til enhver tid er balanse mellom forbruk, produksjon og overføring til området. Enn så lenge er det ikke er etablert kraftproduksjon til havs og en utstrakt utbygging av havvind vil ligge en god del år frem i tid. Jeg vurderer det derfor ikke som nødvendig å peke ut en systemansvarlig til havs nå.

I lovproposisjonen til havenergiloven (Prop. 8 L (2009-2010) ) står det følgende:

”Departementet meiner at det førebels ikkje er nødvendig å ta standpunkt til om nett- og systemverksemda knytt til havenergi bør samlast i eitt selskap… …Ved etablering av ein eventuell systemoperatør til havs vil det vere naturleg å vurdere om Statnett skal få utvida si rolle til også å omfatte systemoperatør til havs, jf. Budsjett-innst. S. nr. 9 (2007-2008).”

Det vil være naturlig at utviklingen av et overføringsnett til havs blir sett i sammenheng med vurderinger knyttet til arealer for energiproduksjon til havs. Utviklingen av et overføringsnett vil skje gradvis og i en tidlig fase vil det mest naturlige være å tilknytte enkelte offshore vindparker med radialer til land slik offshore forbruk tilknyttes i dag. Dersom en videre utbygging av offshore vindparker finner sted, vil radialene kunne utvikles videre ved at de blir knyttet sammen eller knyttet til forbrukere offshore eller til utenlandskabler.

Det er helt sentralt å sikre at det tas hensyn til kraftsystemet på land ved tilknytning av offshore forbruk eller produksjon. Tilknytningspunktet på land vil på vanlig måte være underlagt energiloven, herunder forskrift om systemansvar, der Statnett er utpekt som systemansvarlig. Nettselskapene har en tilknytningsplikt for forbruk og produksjon, og i den inngår det at tilknytning til nettet ikke kan gjøres før det er driftsmessig forsvarlig.

Når det gjelder kraft fra land til feltene på Utsirahøyden har myndighetene bedt rettighetshaverne om å studere en samordnet løsning. Dette omfatter feltene/funnene Edvard Grieg, Ivar Aasen, Dagny og Johan Sverdrup, og arbeidet ble startet kort tid etter at størrelsen på Johan Sverdrup ble kjent høsten 2011. Arbeidet ledes av Statoil, og er godt i gang. Fremdriftsplanen er tilpasset at en samordnet utbygging av Sverdrup-funnet og kraftløsningen for området har økonomiske og sikkerhetsmessige gevinster. Dagens plan innebærer konseptvalg i 2013, investeringsbeslutning i 2014, installasjon til havs i 2017 og idriftsettelse i 2018. Spørsmålet om driftsoperatør for kraftoverføringsanleggene vil bli behandlet i tilknytning til departementets behandling av plan for anlegg og drift.