Begrunnelse

I tilknytning til fremleggelsen av klimameldingen, Meld. St. 21 (2011-2012), ble det sagt at regjeringen har som mål å øke bruken av kraft fra land ved nye større utbygginger. Begrunnelsen var et ønske om å redusere utslippene fra olje- og gassutvinning. Olje- og gassutvinning kan stå for ca. 30 pst. av Norges samlede gassutslipp, til tross for at ca. 40 pst. av norsk gassproduksjon allerede drives med kraft fra land. De virkemidlene regjeringen ville bruke var dels økonomiske, som eksempelvis CO2-avgiften, og dels plan- og samordningsarbeid i tilknytning til konsesjonssøknader for nye prosjekter. Det ville dessuten bli krevd at selskaper alltid vurderer kraft fra land som energiløsning, og operatørene for nye feltutbygginger på et tidlig tidspunkt må søke om tilknytning til nettet i tilfeller der kraft fra land er aktuelt.
Noen ganger kan kraft fra land være aktuelt, samtidig som økt uttak fra nettet vil forverre den regionale kraftbalansen utover det som er rimelig. Et eksempel på dette er behovet for ca. 1 TWh ny kraft til gassprosessanlegget på Nyhamna i Møre og Romsdal. Her sier den regionale kraftsystemutredningen at man med en slik utvidelse etterhvert vil komme i en situasjon hvor bare 50 pst. av behovet i fylket i et gjennomsnittsår dekkes av lokal kraft. I umiddelbar nærhet til Nyhamna, og med Nyhamna som ønsket tilknytningspunkt, planlegges havvindprosjektet Havsul 1. Dette prosjektet vil akkurat kunne dekke det økte behovet på 1 TWh på Nyhamna, og vil med 80 pst. kapasitetsutnyttelse dekke hele effektbehovet ved gassprosessanlegget.
Det er liten samordning mellom operatører offshore, som vi også ser på Utsirahøyden. Det bør derfor vurderes om det er hensiktsmessig å få på plass en systemoperatør for den elektriske infrastrukturen til havs. Nå optimaliserer og eier hvert oljeselskap det de trenger for elektrifisering basert på egne behov.