Skriftlig spørsmål fra Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:360 (2012-2013)
Innlevert: 29.11.2012
Sendt: 29.11.2012
Besvart: 07.12.2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Ingebjørg Amanda Godskesen (Uav)

Spørsmål

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP): Mange mennesker i Norge blir alvorlig syke og må ha behandling. Hos mange haster det f.eks. med operasjon. En del alvorlig syke blir allikevel forbigått, og operasjoner blir avlyst gang på gang, selv om time på sykehus allerede er klarert. Mitt spørsmål til statsråden blir da:
Hvor mange ganger skal man tolerere å bli forbigått eller ignorert, og har man krav på etterbehandling og etterundersøkelser i Norge dersom man i slike situasjoner velger å la seg operere av private, enten i Norge eller i utlandet?

Begrunnelse

Jeg har fått en del henvendelser av mennesker som opplever å bli avvist av helsevesenet etter at de har vært hos lege og fått stilt diagnose. Etter den siste henvendelsen jeg har fått, har jeg valgt å stille ovennevnte spørsmål til statsråden.
Det gjør meg svært betenkt, bekymret og rasende at vi behandler våre innbyggere på denne måten, ja det er uhørt at pasienter får slik behandling, i Norge, som er et av verdens rikeste land.
En mann fra Arendal som er i slutten av 40 årene, falt sammen på jobb den 18. oktober i år. Han ble sendt til sykehus. Prøver blir tatt, og mannen får beskjed om at det er funnet en stor svulst i hjernen som var årsaken til at mannen falt sammen. Legene sier det er svært alvorlig, og mannen får time til operasjon allerede 13. november. Han får beskjed om at de er flinke på denne typen operasjoner i Norge. Mannen har store smerter og medisinene må økes i løpet av ventetiden, for å holde disse smerter noenlunde borte. Få dager før 13. november får mannen beskjed om at han allikevel ikke kan opereres på oppsatt tid og får ny dato til operasjon den 19. november.
19. november kommer og mannen er på plass på sykehuset i Oslo etter ca. 1 måned med smerter og usikkerhet. Han ligger klar på operasjonsbordet med alle remedier koblet til kroppen og er så forberedt på å bli operert som man kan bli.
Da kommer kontrabeskjeden, du får ingen operasjon i dag allikevel blir han fortalt. Han blir koblet fra apparater, tatt ned av operasjonsbordet og kjørt ut av operasjonsrommet og sendt hjem. Ny dato 29. november.
Verden raser sammen.
Familien undersøker da om de kan få hjelp andre steder, som f.eks. i utlandet. Det er det selvfølgelig muligheter for. Familien prøver selvfølgelig å sikre seg operasjon andre steder, dersom det viser seg at de blir avvist av HelseNorge også den 29. november.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Jeg vil først si meg enig med representanten Godskesen i at hendelsesforløpet for pasienten som beskrives her ikke representerer god behandling, og det er lett å forstå at utsettelser kan oppleves belastende for den som er syk og venter på operasjon. Ekstra belastende er situasjonen for pasienter som kommer helt til operasjonsbordet før utsettelsen skjer.

Andel strykninger til planlagte operasjoner er blant de nasjonale kvalitetsmålene vi følger på alle sykehus. På sykehus med ansvar for øyeblikkelig hjelp, skjer det dessverre at planlagte operasjoner ikke kan gjennomføres. Årsaken kan være at det kommer pasienter med skader eller andre behov for rask kirurgisk behandling, og som dermed beslaglegger operasjonsstuekapasiteten. Sykehusene skal ta slike forhold med i planleggingen av sin virksomhet, men noen ganger skjer det et sammenfall av flere uheldige omstendigheter.

Pasientens rett til helsehjelp reguleres av pasientrettighetsloven. Den aktuelle helseinstitusjonen vurderer pasientens situasjon og behov for oppfølging og behandling. For å sikre pasienten god og korrekt oppfølging ved skifte av behandlingssted, vil det ofte være ønskelig med tilgang til de vurderinger, undersøkelser og behandlingstiltak som er gjort på den private institusjonen.

Ved enkelte kompliserte behandlinger og operative inngrep vil det kunne være en fordel for pasienten å få operasjon og etterbehandling på samme sykehus.

Pasienter med behov for etterbehandling kan imidlertid i likhet med andre pasienter velge sykehus etter ordningen med fritt sykehusvalg.