Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:373 (2012-2013)
Innlevert: 30.11.2012
Sendt: 30.11.2012
Besvart: 11.12.2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): En grunneier i Elverum som i flere generasjoner har festet bort en tomt til treimpregneringsvirksomhet, er blitt pålagt å rense opp forurensning etter virksomheten. Virksomheten ble drevet etter tidens krav og bedriften er solgt til andre eiere. Grunneier har aldri hatt eierskap i virksomheten.
Mener statsråden at en grunneier som rammes av, eller avdekker, forurensning på sin eiendom alltid skal være ansvarlig for opprydding i tilfeller der den opprinnelige forurenser er ukjent eller ikke kan sørge for tiltaket?

Begrunnelse

Forurenser betaler er et fornuftig prinsipp, men rettsavgjørelsen knyttet til ovennevnte grunneier i Elverum bør kunne danne grunnlag for en gjennomgang av hvor grensen går i forhold til ansvar for en uskyldig tredjepart. Det strider mot alminnelig rettsfølelse at en grunneier som ikke har hatt noen innvirkning på forurenser og dennes virksomhet lang tid i etterkant skal kunne bli stående ansvarlig for forurensers tidligere virksomhet. Det hører med at forurenser aldri er blitt tatt eller dømt for noe ulovlig.
I prinsippet åpner denne dommen for at en hageeier med tomt inntil en veg, kan bli gjort ansvarlig for forurensning som følge av at f.eks. en tankbil velter og fossilt brensel renner ut på eiendommen hans. Dette kan oppstå dersom tankbileier går konkurs og forsikringsdekningen ikke er tilfredsstillende.
Dersom dette kravet opprettholdes vil man få en rettstilstand i Norge som stimulerer til at grunneier ikke melder fra eller gjør oppmerksom på potensiell forurensning.
Konsekvensene for den enkelte kan etter dette bli svært dramatiske. I stedet for å melde fra kan man velge hemmelighold og det er vi ikke tjent med.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Den som har, gjør eller setter i verk noe som fører til forurensning eller som det er grunn til å tro at kan føre til forurensning, er å anse som ansvarlig etter forurensningsloven § 7. Dette innebærer at flere kan være ansvarlig for samme forurensning og dermed ha plikt til å iverksette tiltak. Slik regelen er utformet, skal det vurderes bredt hvem som er nærmest ansvarlig. Når forurensningsmyndigheten vurderer hvem som skal holdes ansvarlig, er utgangspunktet at den som opprinnelig forårsaket forurensningen er den ansvarlige for å sette i verk tiltak for å stanse, begrense eller fjerne forurensningen. Hvem et pålegg skal rettes mot, og hvor omfattende oppryddingstiltak som skal pålegges, må vurderes konkret ut fra omstendighetene i den enkelte sak. Oppryddingsplikten skal stå i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås.

Eier av forurenset grunn er å anse som ansvarlig ved å ha noe som kan medføre fare for forurensning. Høyesterett har i dom av 18. juni 2012 enstemmig slått fast at ”grunneierens ansvar ikke beror på en konkret vurdering av om grunneieren er den nærmeste til å bære ansvaret. Grunneieren er ansvarssubjekt, eventuelt ved siden av andre, og det er bare i helt spesielle tilfeller dette kan tenkes å ikke gjelde”. Dersom opprinnelig forurenser ikke eksisterer, ikke har midler til dekke kostnadene ved oppryddingen, eller det er uklart hvem som er opprinnelig forurenser, er forurensningsmyndighetenes praksis at grunneier holdes ansvarlig. Det foreligger ingen planer om å legge om denne praksisen.