Gunnar Gundersen (H): En grunneier i Elverum som i flere generasjoner har festet bort en tomt til treimpregneringsvirksomhet, er blitt pålagt å rense opp forurensning etter virksomheten. Virksomheten ble drevet etter tidens krav og bedriften er solgt til andre eiere. Grunneier har aldri hatt eierskap i virksomheten.
Mener statsråden at en grunneier som rammes av, eller avdekker, forurensning på sin eiendom alltid skal være ansvarlig for opprydding i tilfeller der den opprinnelige forurenser er ukjent eller ikke kan sørge for tiltaket?
Begrunnelse
Forurenser betaler er et fornuftig prinsipp, men rettsavgjørelsen knyttet til ovennevnte grunneier i Elverum bør kunne danne grunnlag for en gjennomgang av hvor grensen går i forhold til ansvar for en uskyldig tredjepart. Det strider mot alminnelig rettsfølelse at en grunneier som ikke har hatt noen innvirkning på forurenser og dennes virksomhet lang tid i etterkant skal kunne bli stående ansvarlig for forurensers tidligere virksomhet. Det hører med at forurenser aldri er blitt tatt eller dømt for noe ulovlig.
I prinsippet åpner denne dommen for at en hageeier med tomt inntil en veg, kan bli gjort ansvarlig for forurensning som følge av at f.eks. en tankbil velter og fossilt brensel renner ut på eiendommen hans. Dette kan oppstå dersom tankbileier går konkurs og forsikringsdekningen ikke er tilfredsstillende.
Dersom dette kravet opprettholdes vil man få en rettstilstand i Norge som stimulerer til at grunneier ikke melder fra eller gjør oppmerksom på potensiell forurensning.
Konsekvensene for den enkelte kan etter dette bli svært dramatiske. I stedet for å melde fra kan man velge hemmelighold og det er vi ikke tjent med.