Skriftlig spørsmål fra Afshan Rafiq (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:371 (2012-2013)
Innlevert: 30.11.2012
Sendt: 30.11.2012
Besvart: 07.12.2012 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Afshan Rafiq (H)

Spørsmål

Afshan Rafiq (H): Hvordan vil statsråden sørge for at flere kvalifiserte kvinner med minoritetsbakgrunn kommer seg inn i norsk arbeidsmarked?

Begrunnelse

Situasjonen i Norge er at mange kvalifiserte kvinner med minoritetsbakgrunn strever hardt med å få innpass i det norske arbeidsmarkedet. De møter unødvendige barrierer og fordommer i sin kamp for å bli økonomisk selvstendige, noe som også er avgjørende for deres likestillingskamp.
Disse kvinnene opplever i mange tilfeller at de blir dobbelt diskriminert. I denne sammenheng er det blant annet nødvendig å få økt kunnskap om hva som hemmer og fremmer minoritetskvinners yrkesdeltagelse, slik at målrettede tiltak kommer på plass.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Regjeringen har et mål om å øke sysselsettingen blant innvandrere. Selv om mer enn 300 000 innvandrere er i jobb, og mange av disse er kvinner, er det fortsatt betydelige forskjeller i sysselsetting mellom ulike innvandrergrupper og befolkningen for øvrig, og mellom menn og kvinner med innvandrerbakgrunn. Andelen sysselsatte er særlig lav blant kvinner fra land i Afrika og Asia. Det er viktig å tilrettelegge for at flere kvinner kan komme seg inn i det norske arbeidsmarkedet. Samtidig er det viktig at hver enkelt innvandrerkvinne også tar et tydelig valg knyttet til arbeid. Arbeid og økonomisk selvstendighet for kvinner er avgjørende for økt likestilling mellom kjønnene, og for å redusere økonomisk og sosial ulikhet.

Regjeringen fører en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Personer som har behov for bistand for å få eller beholde arbeid, skal få tilbud om dette fra Arbeids- og velferdsetaten. Innvandrere skal prioriteres ved inntak til arbeidsrettede tiltak for ledige. Tall fra Statistisk sentralbyrå per 3. kvartal 2012 viser at innvandrerne utgjorde 33 pst. av de registrerte ledige, mens de på samme tid utgjorde om lag 46 prosent av deltakerne i arbeidsrettede tiltak. Det er flere innvandrerkvinner som deltar i tiltak enn menn, og de fleste har bakgrunn fra Asia og Afrika. Evalueringer viser at arbeidsmarkedstiltak for innvandrere i hovedsak har en positiv effekt på overgang til arbeid, men resultatene varierer blant annet på bakgrunn av tiltakstype og målgruppe. For å sikre et best mulig tilbud til de som trenger arbeidsrettet bistand, signaliseres det i Meld. St. 6 (2012-2013) En helhetlig integreringspolitikk – mangfold og fellesskap at bruken av arbeidsmarkedstiltak for innvandrere skal gjennomgås nærmere. I gjennomgangen vil det blant annet vurderes om yrkesrettet språkopplæring bør bli en større del av det ordinære arbeidsmarkedstilbudet til arbeidssøkere med svake norskkunnskaper.

Mange innvandrere kommer til Norge med relevant kompetanse, arbeidserfaring og gode ferdigheter i flere språk. Andre har lite eller ingen utdanning og lite arbeidserfaring.

I stortingsmeldingen foreslår Regjeringen et bredt spekter av tiltak som har betydning for innvandreres deltakelse på arbeidsmarkedet. Blant annet innføres Jobbsjansen som en permanent ordning for de som står langt fra arbeidsmarkedet. Hensikten er å tilby individuelt tilpassede programmer for bedre norskferdigheter og kvalifikasjoner som kan bidra til økt deltakelse i arbeidslivet. Jobbsjansen skal særlig rettes mot hjemmeværende kvinner som ikke deltar i opplæring eller kvalifisering, og som ikke får sosialhjelp. I tillegg lanseres blant annet tiltak som skal styrke kommunenes arbeid med introduksjonsprogram og opplæring i norsk, tiltak for bedre bruk av innvandrernes kompetanse i arbeidslivet og kartlegging av opplevd diskriminering som kan belyse nærmere barrierer for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Jeg mener at Regjeringens samlede politikk bidrar til å legge forholdene bedre til rette for at kvinner med minoritetsbakgrunn kan delta i arbeidslivet. Regjeringens mål er å få flest mulig i jobb.