Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:378 (2012-2013)
Innlevert: 30.11.2012
Sendt: 03.12.2012
Besvart: 12.12.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): I Bergens Tidende 30.11.13 fremkommer det at alle de ti største leverandørene av klimakvoter fra u-land til norske selskaper svartelistes i nytt EU regime. Regjeringen har planer om å kjøpe 19 millioner CO2-kvoter, og har kontrahert hele 28 mill. kvoter.
Kan statsråden forsikre Stortinget om at ingen av kvotene kommer fra prosjekter som EU vil svarteliste, og hvis nei - hvor stor andel kvoter som er kontrahert kommer fra prosjekter som trolig blir svartelistet?

Begrunnelse

Bergens Tidende 30.11.12 skriver følgende:

"Norsk industri og oljenæring har siden 2008 støttet seg på klimatiltak i u-land for å gjøre opp sine CO2-regnskap. Bedrifter i Asia, Afrika og Latin-Amerika som har redusert sine utslipp, tilbyr kvoter, og disse fungerer som en CO2-utslippstillatelse for de norske kjøperne. Systemet heter Clean Development Mechanism (CDM), og blir administrert av FN.
For at norske bedrifter skal kunne bruke kvotene, må de være godkjent i EUs kvotesystem. EU har bestemt seg for å stramme kraftig inn fra neste år, fordi de mener mange av prosjektene er høyst tvilsomme og ikke gir nok klimagevinst.
Bergens Tidende har gått igjennom alle kvoter fra u-land kjøpt av norske bedrifter siden ordningen ble etablert. Gjennomgangen viser at de norske klimagassprodusentene nå må finne seg nye leverandører. Ingen av de ti prosjektene som norske bedrifter har kjøpt flest kvoter fra, kommer til å være godkjent av EU fra nyttår."

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Den første Kyoto-perioden omfatter årene 2008-2012. Regjeringen vil overoppfylle Norges forpliktelse under Kyoto-avtalen med 10 pst. Overoppfyllelsen gjennomføres ved at Norge finansierer utslippsreduserende tiltak i andre land, i hovedsak gjennom Den grønne utviklingsmekanismen, CDM. Staten kjøper bare FN-godkjente klimakvoter. Kjøpene skjer etter fullmakter som er gitt av Stortinget ved behandlingen av de enkelte års budsjetter. Retningslinjene ble første ganger drøftet i forbindelse med Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2007.
Det europeiske klimakvotesystemet for bedrifter (EU ETS) går nå inn i sin tredje fase, som omfatter årene 2013-2020. EU har besluttet at det i tredje fase ikke vil være anledning til å benytte kvoter fra visse typer industrigassprosjekter, herunder hydrofluorkarbon (HFK). Slike kvoter er imidlertid gyldige i EUs kvotesystem for inneværende Kyoto-periode (2008-2012), og beslutningen påvirker heller ikke regelverket for staters oppgjør under Kyoto-protokollen.
Finansdepartementet har ikke inngått egne avtaler om kjøp av kvoter fra HFK-prosjekter. Staten har imidlertid kjøpt kvoter fra FNs tilpassningsfond. Tilpassningsfondet er etablert under FNs klimakonvensjon, UNFCCC, og finansierer tiltak i utviklingsland for å dempe negative virkninger av global oppvarming. Tilpassningsfondet disponerer 2 prosent av alle kvotene som blir utstedt fra CDM-prosjekter, og leverer derfor også kvoter fra HFK-prosjekter. I tillegg har Norge siden 2000 vært deltaker i Verdensbankens Prototype Carbon Fund. Også leveranser fra dette fondet omfatter kvoter som skriver seg fra HFK-prosjekter.
Vi anslår at det for perioden 2008-2012 i alt blir levert 19 mill. kvoter fra prosjekter i departementets portefølje. Av dette anslås det at rundt 0,44 mill. kvoter skriver seg fra HFK-prosjekter som inngår i porteføljene til Verdensbankens Prototype Carbon Fund og FNs tilpassningsfond.
I budsjettet for 2013 varslet Regjeringen at den vil komme tilbake med en mer utførlig beskrivelse av sin kjøpsstrategi for årene framover i Revidert nasjonalbudsjett 2013. Vi vil da ha et klarere bilde både av det internasjonale rammeverket på dette området framover og av vårt eget kjøpsbehov.