Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:380 (2012-2013)
Innlevert: 03.12.2012
Sendt: 04.12.2012
Besvart: 07.12.2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Barne-, likestilling og inkluderingsministeren er landets øverste ansvarlige for at innvandrere tilpasser seg og blir integrert i det norske samfunnet. Som en selvfølgelig del av dette arbeidet vil være en introduksjon til ulike sider ved norsk kultur. For å få dette til må man nødvendigvis ha et bevisst forhold til hva norsk kultur faktisk er.
Hvordan vil statsråden definere unik norsk kultur, og hvilke sider ved den unike norske kulturen mener statsråden vi aldri kan overse, forlate eller kompromisse på?

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Norsk kultur forandrer seg kontinuerlig, slik kulturen gjør i alle levende samfunn. Innenfor rammene som den norske staten bygger på, og som ligger fast, finnes det mange måter å leve på. Vi som bor i Norge er ulike og har ulike interesser. Jeg viser også til kulturministerens svar på representanten Tybring-Gjedde sitt spørsmål nummer 381.

Menneskerettighetene og demokratiske prinsipper er fundamentet i den norske rettstaten. Dette ligger fast, også i et samfunn med en mer sammensatt og mangfoldig befolkning enn tidligere. Regjeringen forventer at alle innbyggere i Norge respekterer dette. Det kan vi ikke overse, forlate eller kompromisse på.

For å kunne leve trygt sammen er det behov for felles spilleregler. Regjeringens politikk, og da også regjeringens integreringspolitikk, bygger på en rekke verdier som er godt forankret og står sterkt i dagens Norge: likestilling, likeverd, ytringsfrihet, tros- og livssynsfrihet, solidaritet, økonomisk og sosial likhet, toleranse, deltakelse i arbeidsliv, demokrati og sivilsamfunn, vern av barns rettigheter, mangfold og flerspråklighet som ressurs. Disse verdiene kommer til uttrykk gjennom lovgivning, politiske prioriteringer og tiltak.

Nyankomne innvandrere med rett og plikt til norskopplæring får også 50 timer samfunnskunnskap på et språk de forstår. Her gis opplæring i viktige sider ved dagens norske samfunn som likestilling, familieliv og barns rettigheter samt rettigheter og plikter i norsk arbeidsliv.

For meg er det viktig å understreke at en av de viktigste forutsetningene for å skape oppslutning om fellesskapet, er et samfunn uten store sosiale og økonomiske forskjeller, der alle deltar i arbeids- og samfunnsliv etter evne, og der hver enkelt har plikter og rettigheter. Dette er avgjørende for å lykkes i integreringspolitikken.