Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:418 (2012-2013)
Innlevert: 06.12.2012
Sendt: 07.12.2012
Besvart: 13.12.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): Mange kommuner og utbyggere opplever stor usikkerhet vedrørende mva-refusjon for private omsorgsboliger i kontakt med skattemyndighetene. Et nytt, stort og spennende helsebygg er under planlegging i Haugesund. Tre av etasjene er planlagt for privat sykehustilbud, klinikk og legekontor og to etasjer er planlagt for private omsorgsboliger. For utbygger og leietakere er det avgjørende at mva-refusjon innvilges.
Vil finansministeren bidra til at slike prosjekter får full mva-refusjon på investeringsbeløpet slik kommuner får?

Begrunnelse

Et planlagt bygg i Haugesund sentrum skal bygges i seks eller syv etasjer. Bygget er ment å samle eksisterende ulike private sykehustilbud, klinikker, fysioterapeuter og legekontorer i et nytt bygg. I tillegg ønsker man å tilby to etasjer som private omsorgsboliger dersom man får avtale med Haugesund kommune. I første etasje skal det være ordinær handelsvirksomhet, i toppetasjen skal det være kantine og i en av etasjene skal det være et treningsrom.
Utbyggerne vil få mva-refusjon for investeringene i sistnevnte setning.
Stortinget har økt investeringstilskuddet til bygging av omsorgsboliger med heldøgns omsorg. Det er et uttrykt ønske at kommunene samarbeider med ideelle og private for å bygge flere boliger. Da blir det underlig at private omsorgsboliger med godkjente avtaler med kommunene fortsatt ikke kan være sikre på å få full mva-refusjon. Dette vil forsinke, redusere og fordyre prosjekter. I tillegg vil det være i strid med politiske mål og bidra til at identiske virksomheter skattes ulikt. Det gir ingen mening at hvis samme bygg skulle vært eid av en kommune, så ville man fått mva-refusjon, mens hvis private eier bygget så skal regningen blir 25 % høyere.
Det samme gjelder de etasjene som Privatsykehuset i Haugesund ønsker å leie. Dette sykehuset er ikke avgiftspliktig for merverdiavgift, og vil derfor heller ikke kunne få utbetalt mva-refusjon. Dette gjelder driften av sykehuset.
Dersom dette sykehuset går inn som leietaker, vil utbygger ikke få mva-refusjon for den del av bygget som de skal leie. Dersom f. eks Helse Fonna hadde gått inn som leietaker, ville man fått full mva-refusjon. Dette gjelder et privat sykehus som i dag er i full drift og som har flere avtaler med Helse Vest om sykehusoppdrag. Man ønsker å flytte til nye og mer hensiktsmessige lokaler for å kunne utvikle driften til beste for pasienter og Helse-Norge.
Det blir derfor rart at disse skal betale en husleie som er 25 % høyere fordi utbygger ikke får mva-refusjon på et bygg som ville fått full refusjon hvis det offentlige hadde eid samme bygget med samme innholdet.
Dermed øker behovet for finansiering og risiko for utbygger, husleien blir betydelig dyrere for leietakerne og prosjektet risikerer og ikke å bli igangsatt.
Jeg håper derfor at statsråden kan bidra til å finne en løsning, eventuelt skissere et opplegg for hvordan denne type bygg likevel kan fritas for må-refusjon for bygging og utleie til privat sykehusvirksomhet og private omsorgsboliger.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan kommentere konkrete prosjekter og hvorvidt disse vil være berettiget til merverdiavgiftskompensasjon. Mitt svar er derfor begrenset til en redegjørelse for det relevante regelverket.

Formålet med den generelle kompensasjonsordningen er å nøytralisere merverdiavgiften slik at den i minst mulig grad påvirker kommunenes valg mellom å produsere tjenestene selv (uten avgift) eller å kjøpe tjenestene fra private (med avgift), jf. Ot. prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 – lovendringer. Kompensasjonsordningen er altså ikke ment å være en støtteordning. Ordningen er finansiert av kommunene selv gjennom trekk i de statlige overføringene tilsvarende omfanget av ordningen. Ordningen er dermed provenynøytral for staten.

Den generelle kompensasjonsordningen gjelder i første rekke kommunesektoren. For å motvirke konkurransevridninger som kompensasjonsordningen kan medføre er imidlertid også enkelte private aktører omfattet. Dette gjelder private og ideelle virksomheter som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt ved lov å utføre, se kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c. At det er disse virksomhetene som er omfattet av ordningen, har sammenheng med at lovpålagte oppgaver innenfor disse områdene må anses å være innenfor kommunesektorens kjernevirksomhet, og at det dermed er disse tjenesteområdene som er mest utsatt med hensyn til konkurransevridninger mellom kommunesektoren og private som følge av kompensasjonsordningen. Det framgår av forarbeidene til kompensasjonsloven at en generell kompensasjonsordning, som omfattet alle private og ideelle virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver, ble ansett å kunne bli meget omfattende. Ut fra hensynet til finansiering og administrasjon av ordningen, samt usikkerhet knyttet til omfanget av de nye konkurransevridningene, ble det derfor ansett nødvendig å begrense hvilke private og ideelle virksomheter som skulle være kompensasjonsberettiget, se nærmere Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) avsnitt 20.8.2.2, samt Innst. O. nr. 20 (2003-2004) avsnitt 20.2.2.

I Høyesteretts dom 19. februar 2010 om Stiftelsen Utleieboliger i Alta var det spørsmål om det forelå rett til kompensasjon for en stiftelse som kun sto for oppføring/utleie av omsorgsboliger, mens kommunen sto for tildelingen av boligene og ytelsen av omsorgstjenestene til beboerne. Høyesterett kom til at det forelå rett til kompensasjon for stiftelsen på bakgrunn av at kommunen og stiftelsen ble ansett å yte den lovpålagte tjenesten i samvirke. Avgiftsmyndighetene har lagt denne rettsoppfatningen til grunn, og har nærmere presisert sin forståelse av rettstilstanden etter Høyesteretts dom i Skattedirektoratets brev 7. juni 2010 til skattekontorene.

Avgiftsmyndighetene legger etter Høyesteretts dom til grunn at en privat virksomhet kan ytes kompensasjon ved utleie av visse boliger. Det stilles imidlertid vilkår om at utleietjenesten er en integrert del av det tilbudet kommunen gir for å etterleve sine plikter, der botilbud og hjelpe- og omsorgstiltak utgjør et nødvendig hele. Det foreligger rett til kompensasjon fordi det helhetlige tilbudet fra kommunen (hjemmehjelpstjenestene) og den private virksomheten (utleien) skjer innenfor rammen av kommunens plikter, idet alternativet ville vært institusjonsplass.

Det foreligger for øvrig ikke rett til kompensasjon i tilfeller hvor en kommune selger eller leier ut bygg, anlegg eller annen fast eiendom til andre mot vederlag, se kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 3. Begrunnelsen for denne regelen er at oppføring av bygg for salg og utleie som hovedregel ikke gir rett til fradrag for inngående avgift etter merverdiavgiftsloven. Det gis imidlertid kompensasjon for merverdiavgift knyttet til anskaffelser til boliger med helseformål eller sosiale formål, se kompensasjonsloven § 4 tredje ledd. Det er formålet med boligutbyggingen som er avgjørende for om investeringen omfattes av kompensasjonsordningen.