Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:430 (2012-2013)
Innlevert: 07.12.2012
Sendt: 10.12.2012
Besvart: 17.12.2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Mener miljøvernministeren at en kommune har anledning til å nekte et lite hestesenter å utvide virksomheten med to hester med den begrunnelse at tiltaket ikke lenger faller inn under landbruksbegrepet i plan- og bygningsloven, og dermed i realiteten overprøver den kompetansen som Mattilsynet er tillagt etter forskrift om hestevelferd?

Begrunnelse

En kommune har nylig nektet et lite hestesenter å utvide virksomheten med to hester, fra syv til ni hester, med den begrunnelse at tiltaket ikke lenger faller inn under landbruksbegrepet i plan- og bygningsloven. I avslaget viser kommunen til veileder T-1443 Landbruk Pluss hvor det er listet opp ulike kriterier som bør være oppfylt for at tiltaket skal inngå i LNF-kategorien. Et av punktene er blant annet at virksomheten skal være basert på og tilpasset gårdens eget ressursgrunnlag.
Kommunen nekter å godkjenne utvidelsen med den begrunnelse at eiendommens eget ressursgrunnlag ikke er tilstrekkelig for det antall hester det søkes om selv om det foreligger langsiktige leieavtaler av tilleggsareal til beite og spredning av gjødsel. I følge kommunen krever landbrukseiendommer tilstrekkelige grasarealer slik at en kan produsere fòr til egne dyr, tilstrekkelige utearealer til beite og at en må ha tilstrekkelig med spredeareal til gjødsel fra dyrene. I følge kommunen er leieavtaler om tilleggsareal et forhold som ikke kan vektlegges da det ikke kan regnes som en del av eget ressursgrunnlag.
Saken reiser flere prinsipielle problemstillinger som spørsmålsstilleren ønsker at miljøvernministeren avklarer.
Hvis kommunens forståelse av regelverket er riktig er det vanskelig å se for seg fremtidige utvidelser av landbruksvirksomheter med dyrehold, siden de aller fleste i dag er avhengig av å leie tilleggsarealer til grasproduksjon og beite for å opprettholde driften.
For å drive med hest kreves det tillatelse av Mattilsynet etter forskrift om hestevelferd. Forskriften regulerer i detalj hvilke krav som stilles blant annet til mosjon og uteliv, som skal skje i egnet luftegård eller på beite. Mattilsynet kan også bestemme største antall hester som tillates oppstallet jf. § 28 annet ledd. Forskriften oppstiller ingen krav om at det må være tilstrekkelige beitearealer tilgjengelig så lenge hestene får tilstrekkelig mosjon og uteliv i egnet luftegård.
Kommunens vedtak griper direkte inn og overprøver i realiteten den kompetansen som Mattilsynet er tillagt gjennom forskrift om hestevelferd.
Kommunens henvisning til veilederen T-1443 Landbruk Pluss gjør at det er noe uklart om kommunen mener utvidelsen medfører at virksomheten faller utenfor landbruksbegrepet fordi anlegget kommer inn under kategorien større hestesenter, ridehall og rideanlegg.
For mindre anlegg (0 til 9 hester) er det etter forskrift om hestevelferd gitt lempeligere krav ved at det ikke kreves vaskeplasser med kalt og varmt vann, brannvarslingssystemer mv.
For spørsmålsstilleren er det vanskelig å se for seg at et mindre anlegg etter forskrift om hestevelferd anses som et større hestesenter, ridehall og rideanlegg etter veilederen.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Jeg oppfatter dette som en konkret sak som nå er under behandling i henhold til reglene i plan- og bygningsloven. Jeg finner det derfor vanskelig å gå nærmere inn i saken så lenge saksbehandlingen pågår.
På generelt grunnlag vil jeg imidlertid peke på at hovedregelen etter plan- og bygningsloven er at det er kommunene som gjør bindende vedtak i arealplansaker.
Kommunene skal før vedtak fattes innhente nødvendige uttalelser fra aktuelle fagmyndigheter. Vurderingen av slike uttalelser kan være forskjellig. I foreliggende sak vil kommunens vurdering av saken ut fra arealhensyn kunne være ulik vurderingen etter forskriften om hestevelferd.
De kommunale vedtak i arealplansaker vil kunne påklages til fylkesmannen, som vil kunne gjøre en ny vurdering av saken. I den forbindelse kan fylkesmannen også vurdere om bruk av tilleggsareal til grasproduksjon kan regnes med som del av eget ressursgrunnlag.
Dersom et tiltak faller innenfor Landbruk Pluss-begrepet kreves ikke dispensasjon etter plan- og bygningsloven fra arealformålet landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF). I motsatt fall kan det søkes dispensasjon fra LNF-formålet.