Skriftlig spørsmål fra Inge Hallgeir Solli (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:442 (2012-2013)
Innlevert: 07.12.2012
Sendt: 10.12.2012
Besvart: 14.12.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Inge Hallgeir Solli (V)

Spørsmål

Inge Hallgeir Solli (V): Ser statsråden at det kan være fornuftig å myke opp regelverket for arbeids- og oppholdstillatelse slik at det i visse tilfeller blir mulig å kunne søke om arbeids- og oppholdstillatelse etter avslag på familiegjenforening eller opphold på humanitært grunnlag?

Begrunnelse

Undertegnede er gjort kjent med en sak hvor en kvinne kom hit på familiegjenforening i år 2000. Kvinnen har jobbet fra første dag i Norge, og er sterkt ønsket av sin arbeidsgiver. Hun vil ikke komme inn under kriteriet om å inneha spesialistkompetanse og søknad om arbeids- og oppholdstillatelse vil derfor bli avslått på bakgrunn av et regelverk som av mange vurderes til å være for rigid og snevert. Kvinnen har imidlertid under hele sin tid i Norge arbeidet og betalt skatt til Norge.
Undertegnede mener at det er mye som taler for at familien skal få opphold ut i fra sterke menneskelige hensyn. Hun har ett barn med sin første ektemann som er gravlagt i Norge. Hun ble ufrivillig skilt fra sin ektemann etter 2 år og 8 måneder, altså kun få måneder før hun ville fått selvstendig oppholdsgrunnlag. Senere har hun fått to barn i Norge. Det ene barnet har spesielle behov og var før utkastelsen under utredning fra BUP for hjerneskade og fikk flere ganger i uken oppfølging fra PPT i barnehagen. Det er lite sannsynlig at barnet vil få nødvendig oppfølging i kvinnens hjemland. Barna har også gått i norsk barnehage, har en sterk tilknytning til andre barn i lokalmiljøet og har flere nære familiemedlemmer i Norge. Familien har ikke noe å reise tilbake til, da besteforeldrene til barna ikke lever og barnas tante allerede har lovlig opphold i Norge. Likevel fikk familien avslag på søknaden om opphold på humanitært grunnlag.
I tilfeller hvor familier har lang oppholdstid og sterk tilknytning til Norge uten å få opphold på humanitært grunnlag, mener undertegnede at et mer fleksibelt regelverk når det gjelder arbeids- og oppholdstillatelse vil gjøre det mulig å innvilge opphold i tilfeller som helt klart rokker ved allmennhetens rettsoppfatning.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Jeg forstår spørsmålet slik at det gjelder hvorvidt regelverket for rett til å fremme søknad om oppholdstillatelse fra Norge bør lempes.

Det er alltid mulig å søke om oppholdstillatelse for personer som tidligere har fått avslag på søknad om familiegjenforening eller opphold på humanitært grunnlag. Den klare hovedregelen er imidlertid at første gangs oppholdstillatelse skal være gitt før innreise. Dette fremgår av utlendingsloven. Utlendingsforskriften har regler om adgang til å søke førstegangsoppholdstillatlelse etter innreise for bestemte grupper. Det følger også av utlendingsforskriften at selv om vilkårene for å fremme søknad fra Norge ikke er oppfylt, skal myndighetene alltid av eget tiltak vurdere om det er sterke rimelighetsgrunner som tilsier at søknaden likevel bør tas til behandling. Av utlendingslovens forarbeider (Ot.prp. nr. 75 (2006–2007)) fremgår at det ikke er urimelig at en utlending som ønsker å slå seg ned i Norge for lengre tid, må ta opp dette spørsmålet før avreise fra hjemlandet. Dette mener jeg er et viktig og riktig utgangspunkt og jeg ser ikke grunnlag for endring av regelverket.

Jeg bemerker for øvrig at bl.a. faglærte og spesialister på nærmere angitte vilkår kan fremme søknad fra Norge. Utlendingsloven inneholder egne regler om arbeidsinnvandring, som hører under Arbeidsministerens ansvarsområde. Arbeidsinnvandringspolitikken skal legge til rette for at bedrifter og virksomheter kan rekruttere nødvendig kvalifisert arbeidskraft fra utlandet på en enkel og effektiv måte.