Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:443 (2012-2013)
Innlevert: 07.12.2012
Sendt: 10.12.2012
Besvart: 19.12.2012 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Mener statsråden at jordkabel i et begrenset strekk mellom Klæbu og Gimse vil føre til at hele prosjektet skrinlegges, og kan statsråden gjøre rede for hva OED legger i å ta «økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn?

Begrunnelse

NVE ga i vedtak av 22. oktober 2009 Trønderenergi nett konsesjon på bygging av en 66 kV kraftlinje fra Klæbu til Gimse. I Melhus har det vært stor uenighet mellom OED og en rekke andre instanser om hvorvidt et lite strekk på 1.3 km av kraftlinjen mellom Klæbu og Gimse på 10,6 km bør legges i jordkabel over det verdifulle kulturlandskapet og rekreasjonsområdet mellom Melhus sentrum og Melhus kirke. Det åpnes for jordkabel i kortere strekk i spesielle tilfeller med sterke verneinteresser eller store etiske ulemper. I klagene er det påpekt at alternative traseer ikke er tilfredsstillende utredet og med henvisning til Ot. Prp. nr. 62 (2008-2009) stiller klagerne krav om at 1,3 km av kraftlinja blir lagt i jordkabel.
Et enstemmig kommunestyre har uttalt at valgte trase for kraftlinja bare aksepteres under forutsetning av at linja blir lagt i jordkabel over det verdifulle kulturlandskapet som også er et viktig rekreasjonsområde for bygdefolket. Dette støttes av fylkeskommunen, Trondheimsregionens friluftsråd og av grunneierne. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har bedt om konsekvensvurderinger ”da tiltaket medfører vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn”. Ingen av Klagene ble tatt til følge.
OED stadfestet i brev av 23.11.2012 NVEs konsesjonsvedtak. Departementet skriver i sitt vedtak at de ”..har vurdert saken ut fra fordelene og ulempene ved henholdsvis luftstrekk og jordkabel. I valget mellom de to har departementet lagt til grunn gjeldende strategi for å ta økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn”. Det innebærer at departementet har en helt annen tolkning av lovverket enn det grunneiere, friluftsråd, kommune og fylkeskommune har.
Det står videre i departementet sin konklusjon at: «Departementet konstaterer at negative visuelle virkninger av ny kraftlinje kan påvirke landskapsbildet, rekreasjonsverdien og friluftslivet i området rundt Loddgården. Departementet kan imidlertid etter en helhetsvurdering ikke se at ulempene er av en slik art at de overstiger de betydelige fordelene ved en ny 66 kV kraftledning fra Klæbu til Gimse”. Undertegnede stiller spørsmål ved at de negative virkningene av en kraftlinje med master og luftspenn rundt Loddgården sammenholdes med hele prosjektet og ikke bare med merkostnadene for kabling av denne begrensede strekningen som vil ha en merkostnad på prosjektet med ca. 4 millioner kr..
Statsråd Borten Moe har sagt i lokalavisen at han ikke kunne godkjenne alternativet med jordkabling i denne saken, ”fordi det ikke var omsøkt”. Det er rart om det er slik at en utbygger bare kan la være å søke om alternative løsninger og at dette er noe OED selv ikke kan vurdere som en alternativ løsning for kraftlinjen.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: NVE ga i 2009 TrønderEnergi Nett AS konsesjon for en ca. 10 km ny 66 kV kraftledning fra Klæbu til Gimse transformatorstasjon i Sør-Trøndelag. Det kom inn fem klager på vedtaket. Flere av klagerne krevde jordkabel på en kortere strekning. Olje- og energidepartementet stadfestet NVEs vedtak ved brev av 23. november 2011.

I denne saken var jordkabel vurdert av TrønderEnergi, men ikke omsøkt. Dette alternativet ble likevel grundig vurdert under konsesjonsbehandlingen. Før NVE fattet vedtak i saken hadde TrønderEnergi gått gjennom og sett på alternative traseer i tråd med NVEs krav om tilleggsopplysninger. Dette inkluderte alternative luftledningstraseer samt jordkabel på to begrensede strekninger som var tatt opp av distriktet under konsesjonsbehandlingen.

Departementet konstaterer i vedtaket at det ikke foreligger slike sterke verneinteresser eller store estetiske ulemper som tilsier bruk av jordkabel i dette tilfelle. Departementet kunne heller ikke se at de estetiske og arealbruksmessige fordelene ved kabel på de aktuelle strekningene sto i et rimelig forhold til merkostnadene. Departementet fant derfor ikke grunnlag for å anmode TrønderEnergi Nett om å søke om jordkabel. Konsesjonsmyndigheten kan uansett ikke pålegge en netteier å søke om jordkabel. Konsesjonsmyndigheten skal enten gi konsesjon til et omsøkt alternativ eller avslå søknaden.

Jeg har forståelse for at vedtaket om fremføringen av denne kraftledningen gjennom kulturlandskapsområdet var omstridt og vekker engasjement i distriktet. Det var derfor viktig for departementet å få vurdert alle alternativer grundig under klagebehandlingen, det være seg kabling eller alternative luftledningstraseer, før endelig vedtak ble fattet.

Også denne kraftledningssaken ble klaget inn for Sivilombudsmannen. I brev av 10. d.m. er departementet blitt orientert om at Sivilombudsmannens behandling av saken er avsluttet, uten at saken har foranlediget noe kritikk fra ombudsmannen.

Strategien i Ot. prp. nr. 62 (2008-2009) omtaler en rekke ulike tiltak for å ta økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn i kraftledningssaker. Avbøtende tiltak på det konkrete anlegg kan være trasévalg, kamuflasje- og ledningsdesign, tiltak av hensyn til fugl og vurdering av kabling på de ulike spenningsnivå. Dette har departementet fulgt opp under klagebehandlingen.

Bruk av kabel som alternativ til luftledning skal alltid vurderes når nye kraftledninger på alle spenningsnivåer skal bygges. Særlig kan jordkabel være et godt tiltak i distribusjonsnettet. Kabling skal også alltid vurderes når nye kraftledninger i regional- og sentralnettet skal bygges, men bruken skal være gradvis mer restriktiv med økende spenningsnivå. For 66 kV og 132 kV er kabling mest aktuelt på begrensede strekninger med betydelige verneinteresser eller store estetiske ulemper. I Meld. St. 14 (2011-2012) videreføres strategien fra Ot. prp. nr. 62 (2008-2009) etter tilslutning fra Stortinget.

I dette tilfellet var kriteriene for bruk av jordkabel ikke oppfylt slik konsesjonsmyndigheten vurderte det.