Skriftlig spørsmål fra Per Arne Olsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:461 (2012-2013)
Innlevert: 12.12.2012
Sendt: 13.12.2012
Besvart: 20.12.2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Per Arne Olsen (FrP)

Spørsmål

Per Arne Olsen (FrP): Personer som står i sykehuskø er ofte ute av arbeidslivet. Det er derfor i samfunnets og den enkeltes interesse å tilbringe minst mulig tid i helsekø.
Hvordan har sykehuskøene utviklet seg de siste 10 år i antall personer, hvordan har ventetiden utviklet seg, og hvordan hadde tallene sett ut om man ikke hadde kjøpt tjenester fra private?

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Det er ofte et komplekst og sammensatt årsaksforhold bak en sykmelding. Behandling

i spesialisthelsetjenesten vil kunne være en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å komme tilbake i arbeid. Helse- og omsorgsdepartementet har ikke informasjon om hvor stor andel av de som venter på behandling, som står utenfor yrkeslivet. Det er etablert en egen ordning, ”Raskere tilbake” (kap. 732, post 79), med mål om at sykmeldte eller de som står i fare for å bli sykmeldt skal komme raskere tilbake i arbeid. Ordningen ble opprettet i 2007, og i budsjettet for 2013 er det bevilget 531 mill. kroner til ”Raskere tilbake”.

Antall ventende er et lite relevant mål på tilgjengelighet til sykehusene. For å beskrive sykehuskøer benytter Norsk pasientregister gjennomsnittlig ventetid. Gjennomsnittlig ventetid var 90 dager i 2002 og 76 dager i 2011. I 2002 var det om lag 220 000 ventende. I 2011 var det om lag 280 000 ventende. At flere venter, selv om ventetiden går ned, er et resultat av at antall henvisninger øker. Da blir det en større gruppe som venter på hjelp. Dette bekreftes også av tall fra Norsk pasientregister som viser at antall nyhenviste har økt fra om lag 1,09 millioner i 2002 til om lag 1,38 millioner i 2011.

Gjennomsnittlig ventetid er et bedre mål på tilgjengelighet til spesialisthelsetjenesten enn antall ventende, fordi det for hver enkelt pasient er ventetiden til utredning og behandling som er avgjørende. Derfor stiller jeg krav til sykehusene om at ventetidene skal reduseres. Månedlige tall fra Norsk pasientregister viser at ventetiden i 2012 ser ut til å bli lavere enn i 2011. Jeg vil også minne om at over 70 prosent av innleggelsene ved norske sykehus hver dag året rundt er akutthjelp. Disse kommer inn på sykehuset uten ventetid.

Regjeringen har styrket sykehusøkonomien, og flere blir utredet eller behandlet. Siden 2005 har antall utredninger og behandlinger økt med 1,4 millioner. Det er de regionale helseforetakene som avgjør hva slags tjenester som skal leveres fra de offentlige sykehusene og hva som skal kjøpes fra private. De private aktørene er en viktig samarbeidspartner og supplement til de offentlige sykehusene, og brukes i stor grad. I 2011 ble det kjøpt spesialisthelsetjenester hos private aktører for over 11 milliarder kroner. Jeg kjenner ingen undersøkelser som kan si hva det har betydd for utviklingen av ventetidene.

Regjeringens budsjett for 2013 legger til rette for en ytterligere aktivitetsvekst, og i oppdragsdokumentet for 2013 til de regionale helseforetakene vil jeg stille krav om ytterligere reduksjon i ventetidene.