Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:481 (2012-2013)
Innlevert: 12.12.2012
Sendt: 13.12.2012
Besvart: 21.12.2012 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Samfunnet bør engasjere seg for å bidra til at personer blir i arbeidslivet fremfor å ende opp på tidlig uføretrygd.
Kan regjeringen gi anslag for statens kostnader for en 25 åring som blir uføretrygdet sammenlignet med en 25 åring som kommer inn i arbeidslivet?

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Anslagene på statens kostnader for en 25-åring som innvilges uførepensjon, sammenliknet med en 25-åring som kommer seg inn i arbeidslivet, avhenger av forutsetningene for et slikt regnestykke. En 25-åring med store helseproblemer – som til tross for disse kommer seg inn i arbeidslivet – vil ha lavere sannsynlighet for å lykkes enn en typisk 25-åring med god helse. Personer med helseproblemer har høyere sykefravær, og høyere sannsynlighet for midlertidige og varige trygdeytelser senere i livet. Dermed kan man ikke uten videre anta at dersom en 25-åring med helseplager kommer ut i jobb, vil utviklingen være som for hans eller hennes friske jevnaldrende. Selv om det er godt dokumentert at arbeid er helsebringende er det ikke slik at arbeidslivserfaring automatisk fører til at syke personer blir friske.

Dersom vi sammenlikner en syk 25-åring som innvilges uførepensjon med en frisk 25-åring som kommer i arbeid, kan vi forenklet anslå statens merkostnader til å bestå av utgiftene til selve uførestønaden, i tillegg til lavere skatteinntekter. Ny uføretrygd som trer i kraft i 2015 angir en årlig minsteytelse for unge uføre til 2,91 ganger grunnbeløpet i folketrygden, og dette beløpet skal skattlegges som arbeidsinntekt. I dag utgjør 2,91 G 238 975 kr. Av dette vil mottaker med dagens satser skatte 50 973 kr, forutsatt at han eller hun er enslig og ikke har andre fradrag enn minstefradraget. En arbeidsfør 25-åring vil ha en årslønn som avhenger av kvalifikasjoner og yrkesvalg. Dersom vi antar en årslønn på 350 000 kr, vil personen skatte 90 720 kr forutsatt at han eller hun er enslig og ikke har andre fradrag enn minstefradraget.

Med disse forutsetningene vil samlet merutgift for staten være på 278 722 kr i første år. En andel av gjenværende disponibel inntekt vil gå tilbake til staten gjennom avgifter, som for eksempel merverdiavgiften (mva.). Dersom vi antar flat mva. på 25 prosent, ser bort fra særavgifter, og antar fast konsumandel på 70 prosent av disponibel inntekt, vil den friske personen i dette eksemplet betale inn om lag 12 300 kr mer til staten i merverdiavgift per år. Totalt beløper da statens merutgifter seg til om lag 290 000 første år. Over tid vil årlige merutgifter kunne være høyere enn dette, dersom forholdet mellom lønnsinntekten og trygdeinntekten øker.

Det er gjort flere anslag på samfunnets kostnader knyttet til trygdeytelser blant unge, eksempelvis Vista analyses rapport 2010/07 på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. Samfunnsøkonomiske analyser skiller seg fra beregninger av statens direkte kostnader, blant annet fordi rene overføringer mellom stat og individ ikke regnes som en utgift da den ene parts kredit er den andre parts debet. Kun merkostnaden ved offentlig finansiering (settes normalt til 20 prosent) regnes da som utgiften ved en trygdeytelse. Rapporten anslår samfunnets gevinst over 40 år av å få én 25-åring inn i varig arbeid framfor en varig uføreytelse til å utgjøre 11 millioner kroner i nåverdi. Regjeringen mener at alle som er i stand til å forsørge seg selv skal ha mulighet til dette gjennom eget arbeid, men samtidig vet vi at noen er for syke til å delta i det ordinære arbeidslivet. Uførepensjon gir økonomisk trygghet til dem som har varig redusert arbeidsevne grunnet sykdom eller skade. Unge under 25 år som innvilges en varig uførepensjon har store helseplager og står i utgangspunktet langt fra arbeidsmarkedet. Innen uførepensjon blir innvilget er arbeidsevnen grundig vurdert av helsepersonell, og arbeidsrettede tiltak skal være forsøkt gjennomført.

Regjeringen mener at samfunnet skal legge til rette for at personer med redusert funksjonsevne får delta i arbeidslivet i størst mulig grad. Derfor har vi de siste årene iverksatt en rekke tiltak på dette området, blant annet har vi lagt fram en egen Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. I 2013 styrkes denne innsatsen med 400 nye tiltaksplasser, og vi innfører en ny og forsterket ungdomsgaranti for alle under 25, også for dem med nedsatt arbeidsevne. Vi vil også igangsette forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd, hvor unge under 30 skal prioriteres. Dette er viktige bidrag til å redusere innstrømmingen til folketrygdens ytelser, og kan gi unge med helseplager en meningsfull hverdag.