Skriftlig spørsmål fra Åge Starheim (FrP) til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:496 (2012-2013)
Innlevert: 13.12.2012
Sendt: 14.12.2012
Rette vedkommende: Kommunal- og regionalministeren
Besvart: 10.01.2013 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Åge Starheim (FrP)

Spørsmål

Åge Starheim (FrP): Hva er konkret forskjellen på krav om «universell utforming» og krav om «tilgjengelighet»; hva er samfunnets ekstrakostnad ved å stille krav om «tilgjengelighet» for alle nye boliger, og kan regjeringen sannsynliggjøre med tall at det for samfunnet er mer fornuftig at alle nye boliger bygges for «tilgjengelighet» fremfor at man gir økonomisk støtte til ombygning i de tilfeller behovet melder seg?

Begrunnelse

Det vises til svar på budsjettspørsmål nr. 327 fra FrP i forbindelse med statsbudsjettet for 2013. Regjeringen påpeker det ikke er krav i byggteknisk forskrift til universell utforming av nye boliger. For boligbygninger stilles det krav om tilgjengelighet.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Tilgjengelighet innebærer at flest mulig skal kunne bruke et bygg. Med universell utforming kommer i tillegg kravet om at flest mulig skal kunne bruke bygget på en likestilt måte. Plan- og bygningsloven stiller krav til universell utforming av publikums- og arbeidsbygninger og uteareal som er rettet mot allmennheten. For nye boliger blir det stilt krav om tilgjengelighet. Jeg vil minne om at plan- og bygningslovgivningen har stilt krav til tilgjengelighet i boliger siden 1985.

Det er normalt dyrere å bygge om en bolig i ettertid enn å tenke langsiktig når man planlegger en ny bolig. Småhus kan som oftest bygges uten merkostnader så lenge det tas hensyn til tilgjengelighet tidlig i byggeprosessen, mens krav til heis og brannsikring i leiligheter vil føre til noe økte kostnader. Kostnader for heis og brannsikring er beregnet på grunnlag av tall fra Sintef Byggforsk (2008) Universell utforming av bygninger og brannsikkerhet. Kostnader for tiltak og muligheter for assistert evakuering. Heis med plass til sykebåre koster ca. kr 850 000 for boligbygning med tre etasjer. Av dette er merkostnad for plass til sykebåre beregnet til ca. kr 80 000. I en boligblokk med tre etasjer og ni leiligheter vil kostnaden til heis utgjøre ca. kr 92 000 per leilighet. Heis er noe markedet i stor grad etterspør, og installeres normalt i blokkbebyggelse uavhengig av kravet. Kostnader for brannsikringstiltak som følge av økt tilgjengelighet antas å øke byggekostnadene for flerbolighus med 250 til 375 kr per kvm for sprinkling, og 4 000 til 9 000 kr for automatisk alarmanlegg i en boenhet på 70 kvm.

Det har blitt hevdet at særlig små leiligheter blir dyrere som følge av tilgjengelighetskravene. Rapporten Ikke så dyrt likevel, som ble utarbeidet av SINTEF Byggforsk på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet i 2010, gir eksempler på at kravene ikke nødvendigvis medfører at areal eller kostnader blir vesentlig større/dyrere enn før. Dette krever imidlertid god planlegging fra starten av. Krav om tilgjengelig bad innebærer at badet må ha en størrelse på minimum 4 kvm. I forbindelse med forskriftsarbeidet, ble det innhentet opplysninger om størrelsen på bad i nye boligbygg som ble oppført av NCC, Selvaag og Peab. De opplyste at de fleste bad med toalett var på mellom 4,1 kvm til 5,1 kvm, uavhengig av størrelsen på boligen. Boligprodusentene opplyste at merkostnaden for å øke arealet på badet med 1-1,5 kvm ligger på 1 500 - 5 000 kr.

Når det gjelder spørsmål om nytte for samfunnet viser jeg til at hensynet om at boliger skal være tilpasset et langt livsløp var sentralt da kravene til tilgjengelighet i boliger ble skjerpet i 2010. Tallet på personer over 67 år kan bli mer enn doblet fram mot 2060, mens befolkningsgruppen over 80 år kan bli tredoblet fram mot samme tidspunkt. Kun 10 % av landets boliger er tilgjengelige for rullestolbrukere, samtidig som ca. 10 % av boliger i lavblokker med 3 og 4 etasjer har heis. Å kunne bo i egen bolig, også som gammel, vil være viktig for de fleste. Tilgjengelige boliger kan også redusere behovet for kostbare institusjonsplasser. Parallelt med veksten i prosentandelen av eldre er det ventet en nedgang i andelen yrkesaktive. Færre hender skal ta hånd om flere eldre.

Ovenfor nevnte momenter vil utvilsomt øke behovet for tilgjengelighet i boliger og bygg. For å møte disse utfordringene mener jeg det er nødvendig at nye boliger er tilgjengelige. Den årlige tilveksten av nye boliger utgjør vel 1 % av den samlede boligmassen. Derfor er det også behov for å bedre tilgjengeligheten i eksisterende boliger. Regjeringen har en rekke tiltak for å bedre tilgjengelighet her. Blant annet er Husbankens tilskudd til tilpasning av eksisterende boliger styrket.

Kravene til tilgjengelighet vil heve kvaliteten i nybyggingen og gi flere gode og funksjonelle boliger for alle. De mest sentrale funksjonene i hverdagen bør være tilgjengelige også om man får nedsatt bevegelsesevne permanent eller i perioder, f.eks. ved graviditet, barn i barnevogn, et brekt bein, en ryggplage, alderdom eller ved varige funksjonsnedsettelser. For eksempel er formålet med minimumskrav til romstørrelse å gjøre boligen funksjonell, slik at man for eksempel får plass til møbler og inventar, barnevogn, rullator, plass til vaskemaskin på badet mv.