Spørsmål

Per Roar Bredvold (FrP): Mange bønder vurderer å gå sammen i samvirker.
Kan statsråden beregne hvor mye i landbruksstøtte 5 enkeltbønder får når de har 16 kyr hver, og hvor mye får de til sammen dersom de forener kyrne i «Endelig Unisone (EU) Samvirke», samt om kravene til spredningsareal er identiske for 5 enkeltbønder sammenlignet med «EU Samvirke»?

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Regelverket for samdrifter i melkeproduksjon er gitt i forskrift av 23. desember 2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk. I kvoteregelverket benyttes begrepet samdrift når flere melkeprodusenter går sammen om å produsere melk gjennom ett foretak.
Det må understrekes at støttenivået ikke bare vil variere med driftsomfang (struktur), men det vil også variere med andre faktorer som hvor foretaket er lokalisert i landet, driftsopplegg og arealgrunnlag. Nedenfor følger en tabell over variasjon i tilskuddsutbetalingen for jordbruksforetak med ulikt driftsomfang i melkeproduksjonen, beregnet for melkeforetak på Østlandets flatbygder. Tilskudd til leveransene av kjøtt fra melkekyrbesetningene er tatt med i beregningene.
Budsjettstøtte totalt i kroner for melkeforetak med ulikt driftsomfang, inkl. støtte til kjøtt
Antall melkekyr 10 15 20 30 40 60 100
Østlandets flatbygder257 700327 900378 600456 200527 400661 900914 800
I tilskuddssammenheng er jeg opptatt av prinsippet om at like store foretak skal få ha samme tilskudds-utbetaling, uavhengig av hvordan virksomheten er organisert. Jeg mener at det for eksempel ikke er grunnlag for at et enkeltbruk med melkekvote på 400 000 liter, skal ha vesentlig mindre tilskudd enn en like stor samdrift med for eksempel 3 deltakere. Den viktigste oppgaven for meg framover, vil være å arbeide videre for å bedre inntektsmulighetene i hele melkesektoren, uavhengig av hvordan bøndene har valgt å organisere driften sin.
I den grad det i dag er avvik fra dette prinsippet, er det samdriftene som fremdeles har bedre rammevilkår enn enkeltbruk av samme størrelse. Dette gjelder følgende ordninger:

- Arealtilskudd grovfôr er strukturdifferensiert, med høyere tilskudd for de første 250 dekarene. Samdriftsmedlemmene kan søke arealtilskudd for egne foretak, dvs. at de ikke må søke samlet for hele samdriften. De kan dermed få den høyeste arealtilskuddssatsen for mer enn 250 daa, når en ser det samlede arealet til medlemmene under ett. Enkeltbruk må søke samlet for hele bruket, og får høyeste sats bare for de første 250 dekarene.
- Samdriftsmedlemmene kan søke tilskudd til husdyr både gjennom samdriften og gjennom egne foretak, og kan dermed få tilskudd opp til maksimalbeløpet (”taket”) på kr 275 000 både for samdriften og for eget foretak. Enkeltbruk må søke samlet for hele bruket, og får maksimalt kr 275 000 i tilskudd til husdyr.
- Samdriftsmedlemmene kan søke om avløsertilskudd både for samdriften og for egne foretak. Enkeltbruk kan bare søke om ett avløsertilskudd. Videre er det ikke krav til dokumentasjon på avløsing for avløsertilskuddet til samdriften, slik det er for enkeltbruk.
Når det gjelder kravet til spredeareal, så reguleres det ut fra en gitt mengde gjødsel per arealenhet. Per i dag er dette 4 dekar per gjødseldyrenhet, hvor en gjødseldyrenhet er det samme som ei ku. Kravet til spredeareal gjelder uavhengig av om det er et lite eller stort foretak, så det betyr at foretak med mange dyr må ha tilsvarende større areal enn foretak med få dyr. Arealkravet er dermed det samme samlet sett for 5 enkeltprodusenter med 16 kyr hver (16x5x4=320 daa), som en samdrift med 80 kyr (80x4=320).

Lenke til svaret med tabell i pdf-format