Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:511 (2012-2013)
Innlevert: 14.12.2012
Sendt: 17.12.2012
Besvart: 21.12.2012 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Ser statsråden at de nye retningslinjene for tolk- og ledsagerhjelp for døvblinde har uheldige utslag, og er statsråden villig til å vurdere disse på nytt med tanke på å sikre et best mulig tilbud for denne gruppen?

Begrunnelse

Etter at de nye retningslinjene for tolk- og ledsagerhjelp for døvblinde ble innført 17. juli 2012, har flere døvblinde fått avslag på tolk- og ledsagerhjelp til dagliglivets gjøremål. Avslagene gjelder, etter det undertegnede har fått opplyst, oppdrag som etter de gamle retningslinjene ville blitt innvilget - med de konsekvenser dette har for den enkelte.
Undertegnede viser i denne forbindelse til redaksjonell sak i VG 13. desember d.å. hvor det beskrives hvordan de nye retningslinjene fungerer. I nevnte sak fremgår bl.a. følgende omtale av mulige konsekvenser av de nye retningslinjene:

"- Dette kan forsterke døvblindes opplevelse av isolasjon og ensomhet, forhold som i stor grad påvirker den enkeltes psykiske helse og livskvalitet, sier Guro Lillehaug, fagsjef ved Eikholt kompetansesenter for døvblinde.
Hun mener det nye rundskrivet utilsiktet vil svekke døvblindes mulighet til kommunikasjon og deltakelse i sosialt liv og samfunn på linje med andre borgere."

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Retningslinjene for tildeling av tolk- og ledsagerhjelp ble for relativt kort tid siden endret av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det har den siste tiden kommet fram i pressen at retningslinjene har medført endring for noen brukere av ordningen, og det er også vist til eksempel på at oppdrag som tidligere ble innvilget nå har blitt avslått.

Det er nødvendig med en kort redegjørelse for bakgrunnen for endringen av retningslinjene for å kunne besvare spørsmålet.

Tolketjenesten i arbeids- og velferdsetaten formidles av hjelpemiddelsentralene. Selv om dekningsgraden for tolkeoppdrag generelt er relativt god (om lag 90 prosent i 2011), er det en stadig utfordring å ha nok tolker til å dekke oppdragene. Dette fører også til at tolketjenesten må prioritere sine oppdrag.

På denne bakgrunn var det et behov for Arbeids- og velferdsetaten å få presisert nærmere hva som ligger i tolke- og ledsagerordningen for døvblinde. Sentralt er hvorvidt ordningen hjemler rett til rene ledsageroppdrag, eller om det må dreie seg primært om tolking, der ledsaging er et avledet behov av dette. Videre har det vært et behov for å få presisert hvorvidt ordningen er underlagt den samme begrensningen som øvrige tiltak etter folketrygdloven § 10-7 knyttet til hvilke situasjoner det kan gis stønad. Rene hobby- og fritidsaktiviteter faller som hovedregel utenfor stønadsrammen, slik at brukere generelt ikke kan påregne å få stønad fra folketrygden til alle slike aktiviteter.

Det har også vært ønskelig å tydeliggjøre ansvarsdelingen mellom stat og kommune for ledsaging. Kommunene har et betydelig ansvar for rene ledsagingsoppdrag. Det har, når det er nødvendig å prioritere i bruken av tolkeressurser, vært nødvendig å vise til kommunenes ansvar på dette området. Det er også gjennom de nye retningslinjene presisert at Arbeids- og velferdsetaten skal legge til rette for gode løsninger for brukerne i dialog med bruker og kommunen i den enkelte sak.

Det fremgår av uttalelser i pressen fra opposisjonen at endringen av retningslinjene nå skal føre til isolasjon og en helt ny hverdag for brukerne av tolk- og ledsagerordningen. Dette er jeg sterkt uenig i. Det er ikke snakk om store innstramninger av rettigheter brukerne har etter folketrygdloven, men altså først og fremst en avgrensning opp mot det ansvaret kommunene har.

Departementet har vært i dialog med brukernes organisasjoner i etterkant av endringene. Vi vil invitere døvblindes interesseorganisasjon til et møte på nyåret for å redegjøre nærmere for endringene som har vært gjort.

Avslutningsvis vil jeg få presisere at Arbeids- og velferdsetatens retningslinjer ikke er det samme som lov eller forskrift, og skal kun være en nærmere presisering av hva som framgår av disse. Det kan således ikke gis retningslinjer som er i strid med lovgivers vilje. Jeg mener at de endrede retningslinjene klart er i tråd med både folketrygdloven og tilhørende forskrifter.