Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:518 (2012-2013)
Innlevert: 17.12.2012
Sendt: 17.12.2012
Besvart: 07.01.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Viser til tabell 3 i statsrådens svar på budsjettspørsmål nr. 722 g) og h)fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe. Her beregnes formuesskatten til de 0,1 promille med høyest formue i snitt til 6 639 500 kroner. Siste kolonne viser at økt skatt ved fjerning av skjermingsfradraget er i snitt 346 200 kr. Anslaget tyder på at regjeringen antar de formuende ikke utnytter skjermingsfradraget fullt ut.
Hvilke forutsetninger og regnestykker ligger til grunn for anslaget?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Beregningene som ligger til grunn for svaret på budsjettspørsmål nr. 722 g og h fra Finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 31. oktober 2012, er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2010. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2013. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablonmessig framskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

Aksjonærene har samlet sett rom for betydelige skattefrie utbytter innenfor skjermingsfradraget. Til tross for dette har andelen skattepliktig utbytte av samlet utbytte i perioden 2007-2010 vært mellom 85 og 90 pst. Den store andelen skattepliktig utbytte må ses i sammenheng med at skjermingsfradraget er knyttet til den enkelte aksje. En skattyter med aksjer i flere selskaper kan derfor ikke skjerme utbytte fra ett selskap ved å benytte skjermingen fra aksjer i andre selskaper. Samtidig akkumuleres det betydelige ubenyttede skjermingsfradrag som kan framføres mot framtidige utbytter og gevinster. Tabell 1 viser skjermingsgrunnlag, skjermingsfradrag, utbytte samt anslått skatt på aksjeutbytte i perioden 2007 – 2010.

Tabell 1 Skjermingsgrunnlag, skjermingsfradrag og utbytte. 2007-2010. Mrd. kroner

2007 2008 2009 2010

Skjermingsfradrag framført fra tidligere år 5,0 11,0 17,1 19,1

Skjermingsgrunnlag 265,4 273,5 281,6 285,8

Skjermingsrente (pst.) 3,3 3,8 1,3 1,6

Årets beregnede skjermingsfradrag 8,8 10,4 3,7 4,6

Mottatt utbytte 15,0 22,2 22,6 27,6

Benyttet skjermingsfradrag 2,1 3,2 2,2 2,6

Skattepliktig utbytte 12,9 19,0 20,4 25,0

Anslått skatt på utbytte 3,6 5,3 5,7 7,0

Ubenyttet skjermingsfradrag som framføres 11,2 17,6 18,5 20,5

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

En forklaring på den høye andelen skattepliktig utbytte er at utbyttene er konsentrert om en liten andel av aksjene. Aksjeposter som sto for alt skattepliktig utbytte og om lag 96 pst. av det samlede utbytte, representerer kun om lag 14 pst. av skjermingsgrunnlaget, jf. tabell 2 som viser tall for 2009. Til sammenligning hadde aksjeposter som representerer om lag 69 pst. av skjermingsgrunnlaget, ingen utbytteutbetaling. Fra aksjeposter som representerer 17 pst. av det samlede skjermingsgrunnlaget, tas det kun ut skattefritt utbytte, og dette utgjør om lag 46 pst. av det samlede skattefrie utbyttet.



Tabell 2 Skjermingsgrunnlag, mottatt utbytte og skattepliktig utbytte etter andel av benyttet skjerming for aksjeposter. Mill. kroner og prosent. 2009

Andel benyttet skjerming Skjermings-grunnlag Mottatt utbytte Skattepliktig utbytte

I alt 281 586 (100) 22 604 (100) 20 404 (100)

100 pst. 39 748 (14) 21 587 (96) 20 404 (100)

75 – 100 pst. 5 868 (2) 372 (2) 0 (0)

50 – 75 pst. 6 754 (2) 302 (1) 0 (0)

25 – 50 pst 8 321 (3) 244 (1) 0 (0)

0 – 25 pst 26 922 (10) 9 (0) 0 (0)

0 pst. 193 972 (69) 0 (0) 0 (0)

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

En tilsvarende konsentrasjon av utbytter finner vi også på personnivå. Tabell 3 viser at personer som bruker opp all skjerming, kun har 5 pst. av skjermingsgrunnlaget, men mottar likevel 45 pst. av det samlede utbytte og 48 pst. av det skattepliktige utbyttet. Til sammenligning har personer som ikke benytter noe skjerming, 49 pst. av det samlede skjermingsgrunnlaget, men kun 4 pst. av de samlede utbyttene og 5 pst. av det skattepliktige utbyttet.

Tabell 3 Antall personer, skjermingsgrunnlag, mottatt utbytte og skattepliktig utbytte etter andel benyttet skjerming per person. Mill. kroner og prosent. 2009

Antall personer Skjermings-grunnlag Mottatt utbytte Skattepliktig utbytte

I alt 637 851 (100) 281 586 (100) 22 604 (100) 20 404 (100)

100 pst 139 762 (22) 13 119 (5) 10 202 (45) 9 806 (48)

90 - 100 pst. 13 140 (2) 8 049 (3) 2 640 (12) 2 299 (11)

80 - 90 pst. 13 509 (2) 5 096 (2) 1 054 (5) 853 (4)

70 - 80 pst. 18 751 (3) 6 565 (2) 1 069 (5) 825 (4)

60 - 70 pst. 11 085 (2) 5 468 (2) 838 (4) 648 (3)

50 - 60 pst. 11 357 (2) 5 533 (2) 721 (3) 569 (3)

40 - 50 pst. 11 778 (2) 7 425 (3) 762 (3) 577 (3)

30 - 40 pst 12 778 (2) 7 772 (3) 929 (4) 779 (4)

20 - 30 pst. 13 431 (2) 10 341 (4) 855 (4) 701 (3)

10 - 20 pst. 19 108 (3) 11 367 (4) 953 (4) 852 (4)

0 -10 pst. 72 432 (11) 63 216 (22) 1 612 (7) 1 525 (7)

0 pst. 300 720 (47) 137 637 (49) 970 (4) 970 (5)

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lenke til svaret med tabell i pdf-format