Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:540 (2012-2013)
Innlevert: 18.12.2012
Sendt: 19.12.2012
Besvart: 08.01.2013 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Mener statsråden det er fornuftig at gode og lønnsomme småkraftprosjekter skal legges på is og miste mulighet for grønne sertifikater på grunn av sendrektig saksbehandling i NVE og rigide krav om 100 prosent markedsadgang også i "worst case scenario"?

Begrunnelse

Nipo Kraft AS har gjort investeringsbeslutning på å bygge i Dyrkolbotn kraftverk nord i Lindås kommune, men får ikke tilkoblingsavtale med BKK på grunn av begrensninger i nettet. Dagens regelverk krever at ny energi som skal gis markedsadgang skal ha denne adgangen 100 prosent av tiden. Dette medfører at beregningene skal vise at man aldri overbelaster nettet, selv med den verst tenkelige belastningen. En tenkt situasjon, eller en situasjon som kan oppstå noen timer i året, kan dermed hindre en tilkobling av ny energi inn på dagens nett.
Det er uttrykt fra myndighetenes side at Norge skal satse på fornybar energi. BKK som er netteier uttrykker at de ønsker denne energien velkommen inn i nettet, og at i en del tilfeller vil slik produksjon kunne gi bedre driftsvilkår for nettet. Teknologien for å kunne håndtere situasjoner der nettet nærmer seg overbelastning har eksistert i mange år, og er gjennomprøvd. Utbyggere vil mest sannsynlig være bedre tjent med 99,5 % tilgang til markedet, enn å bli helt utelukket fra markedet grunnet kapasitetsproblemer. NVE sitt regelverk hindrer netteiere i å bygge og drifte nettet sitt slik de mener er både forretningsmessig og teknologisk riktigst.
Norge og Sverige har inngått avtale om felles elsertifikatmarked. Dette innebærer at norske og svenske forbrukere betaler ekstra for strøm, og at denne ekstrabetalingen skal fordeles blant investorer / utbyggere som produserer fornybar energi. I forbindelse med avtalen er det satt opp mål for mengden ny energi man ønsker å nå, samt en tidsplan. I Norge er det bestemt at produksjonsanlegg må være i produksjon innen 2020, for å kunne inngå i elsertifikatmarkedet. Det første store hinderet for norske utbyggere er saksbehandlingstid på konsesjonsbehandling etter vassresursloven hos NVE. Det blir hevdet at med dagens kapasitet og søknadsmengde, så må søknader være inn før jul 2012 for å kunne ha sjanse til å nå fristen i 2020. Det andre hinderet er manglende kapasitet i linjenettet. Dette hinderet har en mer kompleks bakgrunn, men skyldes delvis også saksbehandlingstid hos NVE og OED.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fått betydelig økt kapasitet for behandling av små vannkraftverk. Resultatene av dette kommer klart til syne gjennom en økning av antall behandlede søknader i 2012. Jeg er svært opptatt av at den positive utviklingen i antall konsesjonsvedtak opprettholdes og styrkes framover. Samtidig må det sikres at det fremdeles gjøres gode helhetlige vurderinger i konsesjonsbehandlingen.

Et kraftverk må levere strøm på nett innen 31.12.2020 for at det skal være sertifikatberettiget. Det er nå satt et mål for at NVE skal behandle et tilstrekkelig antall saker slik at køen av søknader om små vannkraftverk skal avvikles innen 2017. NVE har videre uttalt at konsesjonssøknader burde foreligge før 1.1.2013 dersom disse skal kunne behandles innen 2017. NVE har på denne måten gitt et signal til bransjen om at det er viktig å få fram de gode prosjektene raskt dersom anleggene skal bli berettiget til sertifikater. Jeg synes det er riktig å gi et slikt signal. Det er ikke utelukket at også søknader som kommer inn etter dette tidspunktet kan få konsesjon i tide, men det sier seg selv at dette blir mindre sannsynlig etter som tiden går.

Med hensyn til produsentenes markedsadgang, så har alle netteiere plikt til å sørge for markedsadgang til ikke-diskriminerende og objektive tariffer og vilkår. Før en tilknytning tillates, plikter nettselskapet å gjøre en vurdering av om tilknytningen er driftsmessig forsvarlig. Med dette menes at leveringskvaliteten til eksisterende kunder ikke reduseres. Det betyr at spenningsgrenser gitt av forskrift om leveringskvalitet, må opprettholdes i underliggende og tilgrensende nett. I tillegg skal ikke overføringsgrenser (strømgrenser) for komponenter i tilgrensende og overliggende nett overskrides.

Nettselskapenes tilknytningsplikt ble lovfestet fra 1. januar 2010 og trådte i kraft 1. juni samme år. Dersom det ikke er driftsmessig forsvarlig å gi tilknytning til eksisterende nett, må den aktuelle konsesjonæren utrede, søke konsesjon, og gjennomføre nødvendige investeringer i sitt nett for så å kunne gi tilknytning, uten ugrunnet opphold.

Plikten til å gi tilknytning og til å gjennomføre nødvendige investeringer gjelder for alle som har anleggskonsesjon eller områdekonsesjon for nettanlegg. Dersom tilknytningen påvirker tilgrensende eller overliggende anlegg gjelder tilknytningsplikten tilsvarende for de øvrige berørt anleggs- eller områdekonsesjonær. Det er det lokale nettselskapets ansvar å innhente informasjon fra overliggende nett om eventuelle nødvendige investeringer.

Det skal normalt ikke gis tilknytning før nødvendige investeringer er gjennomført. Nettkonsesjonærene har ikke anledning til å inngå avtaler om produksjonsbegrensninger som et varig alternativ til nettinvesteringer. Berørte nettselskap skal kunne angi et forventet tidspunkt for når tilknytningen kan gjennomføres på bakgrunn av en vurdering av behovet for investeringer.

Når en nettilknytning utløser behov for investering i eksisterende nett, kan nettselskapet etter nærmere regler fastsette anleggsbidrag for å dekke anleggskostnadene. Dersom den som ber om tilknytning ikke godtar anleggsbidraget, bortfaller tilknytningsplikten.

Nettselskapene skal vederlagsfritt kunne gi et kostnadsoverslag på et eventuelt anleggsbidrag. Et slikt anslag vil være beheftet med usikkerhet, men det bør fremgå hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for beregningene.

Nettkonsesjonæren kan søke om fritak fra tilknytningsplikten dersom tiltak innen nett og produksjon samlet sett ikke vurderes som samfunnsmessig rasjonelt.

Nettkonsesjonærene har ikke anledning til å sette vilkår om produksjonsbegrensninger i tilknytningsavtalen som et alternativ til å gjennomføre en nettinvestering.

I enkelte tilfeller kan det imidlertid være teknisk mulig å tilknytte ny produksjon i en periode før tilstrekkelig nettkapasitet er etablert, dersom partene kommer til en midlertidig avtale om produksjonsbegrensinger. Ved inngåelse av en midlertidig avtale må nettselskapet ta hensyn til at avtalen ikke skal medføre problemer for eksisterende nettkunder eller for leveringskvaliteten og forsyningssikkerheten i kraftsystemet.

Nettselskap som velger å inngå midlertidige avtaler med produsenten om produksjonsbegrensinger, må sikre at avtalen ivaretar hensynet til likebehandling av aktørene innenfor eget konsesjonsområde. Nettselskapet må også ta hensyn til at ulike produksjonsbegrensninger for ulike produsenter vil kunne gi praktiske problemer for driften av nettet.

En kraftprodusent kan alternativt inngå avtale med en annen kraftprodusent med reguleringsevne innenfor det aktuelle nettområde - dersom dette sikrer at det vil være driftsmessig forsvarlig å gi tilknytning i perioden frem til det er investert i nett. Nettselskapet vil i slike tilfeller måtte vurdere om avtalen mellom utbygger og kraftprodusenten ivaretar hensynet til driften av nettet før det gis tilknytning. Nettselskapet har ikke anledning til å pålegge eksisterende produksjon å redusere sin produksjon for å gi tilknytning til ny produksjon.

Etter departementets vurdering vil en eventuell avtale om tidlig tilknytning av produksjonsanlegg forutsette at det er gitt konsesjon for nødvendige investeringer i nettet. Når det foreligger konsesjon og investeringsbeslutning, kan utbygger henvende seg til nettselskapet og be om dette mot å godta en midlertidig avtale om produksjonsbegrensing eller inngå avtale med en kraftprodusent med reguleringsevne. Nettselskapet har etter departementets vurdering likevel ingen plikt til å gi tidligere tilknytning dersom det ikke anser dette som driftsmessig forsvarlig.